Jeg skulle skrive fint å ha det i bakhodet her om dagen, og så spratt en assiosisjon opp: Bokhodet! Jeg putter jo alt mulig i bøker. Og det er bøker jeg leser i når jeg skal samle meg, gjøre noe fint uten å skulle gjøre så mye, være i prosess hjemme, utvikle meg både i… Fortsett å lese Å ha det i «bokhodet»
Kategori: sosialt
Over alle støvleskaft
Noen ganger kan det kjennes ut som livet går på skinner! Det er så godt å mestre, finne plassen sin og vite at man også kan være til og verdifull for andre. Av og til er skinnene i merkelige former, som på berg- og dalbane på tusenfryd. Og, den ene hadde problemer i sommer og… Fortsett å lese Over alle støvleskaft
Hjertejakt
Noen ganger, gjør jeg tankesprang. Ut fra et ord jeg leser kanskje, begynner jeg å tenke og fantasere, erindre og reflektere. Jeg har ikke akkurat tenkt på meg ut i noen jakt på kjærligheten. Jeg elsker det nære, og har nok med det. Jeg er nok ikke et godt kjæresteemne. Men hjertet, det har jeg.… Fortsett å lese Hjertejakt
Herre min/med hatt
Jeg er ikke særlig bevandret - i kjærlighetslivet. Men jeg elsker. Det vil jeg si, jeg elsker så man kan ta av seg hatten over alle de sterke følelsene mine, som kanskje manifesterer seg i gjenstander, ord og gaver. Alt som kan vise at jeg er glad i noen, at jeg ser dem, det med… Fortsett å lese Herre min/med hatt
Throwback: stand up
..for somethingJeg kjenner meg ikke så fin i fjærene i dag, mer en hakkekylling eller ribbet høne - å plukke med? Jeg plukker meg opp, står opp, tross alt. Dette bildet fra arkivet står på skjermen min, og din, ja på hele verdensveven kan finne fuglen fram - reinspikka oppstandelse?Jeg er likevel stille, byr ikke… Fortsett å lese Throwback: stand up
I mellom
Jeg føler ofte at jeg havner litt midt i mellom. I mellomrommet er jeg veldig ensom. Det er som om jeg ikke klarer å høre til verken den ene eller den andre siden. Jeg opplever - som flere andre med autisme - en stor diskrepans mellom det jeg er god på og det som jeg… Fortsett å lese I mellom
Kortklipt hår og solbrente ører
Jeg henter fram et gammelt sommerminne. Jeg var ferdig i sjetteklasse og skulle på tur med korpset. Landet var Tyskland. Denne sommeren, i alle fall vår uke, badet landet i sol. Vi kokte. Jeg fikk rosa gryteører. La meg spole litt tilbake. Jeg skulle være så kul, som de andre jentene. På denne tida. Men… Fortsett å lese Kortklipt hår og solbrente ører
Essensielle ansikter
Noen ganger kan man føle seg uviktig. Noen snakker om puslespillbiter rundt autisme. Jeg tenker litt på å finne plassen sin, som en brikke i det store bildet. Det er ikke alltid så lett å passe inn. Men et eller annet sted, gjør en det. Noen "biter" man treffer i livet, gjør større inntrykk og… Fortsett å lese Essensielle ansikter
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Sitte på hendene
Noen ganger, blir man hjelpesløs. For seg selv, for andre. Jeg er ofte der, at jeg ikke kan gå videre. Det er for vanskelig med større endringer. Jeg prøver i det små å være den beste utgaven av meg selv. Hvem er jeg? Jeg er skilpadde. Går sakte og gjemmer meg i skallet mitt. Samtidig,… Fortsett å lese Sitte på hendene
