Livet går opp og ned. Jeg har ramlet ganske mye utfor i nedoverbakke, mer enn gjennomsnittsmennesket eller normalen for folk flest. Heldigvis fant jeg fotfestet i det ikke helt perfekte sammen med pårørende og behandlerens mine og livet på en gang og fikk lov til og evne til å leve som meg, videre. Jeg er… Fortsett å lese Fotfeste, feiring
Kategori: tilleggsvansker
Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Jeg tenker av og til på min situasjon og på min historie med anoreksi og selvskading. Jeg tenker på hva det kommer av, og hvordan man ofte tenker på "personer som meg". Forenklet sagt, at man hater seg selv litt. Enten nesten hele tiden eller i dårlige og kanskje plutselige øyeblikk. Jeg har prøvd å… Fortsett å lese Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Mandag, er du her, er du kjær?
Det er mandag. Jeg stod opp. Jeg gikk på jobb. Jeg er gradert sykemeldt, men jobber noe. Det kjennes viktig og meningsfullt, tross det ikke alltid er helt ålreit når jeg har såpass mye vondt. Jeg er mer sårbar sånn inni meg når jeg ikke føler jeg får fungert "som vanlig" eller vært som "de… Fortsett å lese Mandag, er du her, er du kjær?
Kunsten å la noen leve
Jeg har tenkt litt på kunsten å leve versus kunsten å ikke dø. Å leve er mye mer enn bare det å ikke dø, men i noen livssituasjoner blir likevel det viktigste at personen ikke skal dø. Så kan kanskje ting bli bedre igjen etter hvert og man har sjansen til å på nytt begynne… Fortsett å lese Kunsten å la noen leve
Sammenligning til besvær
Blant psykiatripasienter kan man ofte se en negativ smitteeffekt. Hvis en pasient skader seg selv, hender det at en annen gjør det omtrent samtidig. Er det noen - kanskje med spiseforstyrrelse - som nesten ikke spiser, kan en annen bli enda mer restriktiv enn den var. Dette er negative samspill, som man kanskje ikke egentlig… Fortsett å lese Sammenligning til besvær
Kontraster
Jeg liker så godt å være til, oppleve mestring, glede, samtaler og opplevelser i hverdagen til å dele. Jeg kjenner meg også som en verdsatt ansatt. I går var jeg på jobben min, men smertene jeg har med bruddene er ikke helt til å bære og i dag som jeg er hjemme jmfr. sykemeldingen (skal… Fortsett å lese Kontraster
Å møte
en hverdag. Med fastlege og det hele. Etter å ha vært sammen med de som betyr mest for deg. Da kjenner jeg, at jeg er engstelig. Ikke for legen, ikke for å møte til time. Men for at han skal si at min tid ikke er til å regne med. For noen trenger meg. Og… Fortsett å lese Å møte
Deale med glatta
Jeg har fått en spesielt nyttig bursdagspresang. Jeg går ikke lange turer av helsemessige grunner nå, men jeg ferdes ute for å komme i butikken, på jobben, på besøk hos familie, i postkassa og i søppelbøtta. Dette er både hyggelige og nødvendige gjøremål, som likevel er litt risikable for meg å kast meg uti når… Fortsett å lese Deale med glatta
Hverdag med hvilepuls
I dag er det fredag. Kollegaene mine var på jobben. Jeg var ikke der. Det er ikke fordi jeg har ferie eller skulle noe spesielt. Det er bare fordi jeg er gradert sykemeldt på grunn av spesielt de nyeste bruddene i ryggen min. Hva føler jeg om det i dag? Normalt sett liker jeg å… Fortsett å lese Hverdag med hvilepuls
Et lite ønske
...fra innerst i den minste, usikre kroken av sjelen min. Som brått vokser seg gigantisk og blir vanskelig å leve sammen med. Jeg kunne så ønske at jeg ikke ble sånn, bare av et spørsmål eller en kommentar. Men jeg blir det, ble det. Følelsen av å bli satt ut av at andre spør om… Fortsett å lese Et lite ønske
aspergerinformator.com 