Noen ganger, kommer ting man helt hadde glemt fra "fortiden" ramlende inn i nåtiden. Søndag morgen, skulle jeg ta på meg noen lange, fine knestrømper som jeg syns passet så godt til Kari-Traa-tightsen i burgunder som jeg tok på meg. Da jeg skulle ta på sokkene, merket jeg at det var noe helt nederst i… Fortsett å lese Verden av i går
Kategori: tilleggsvansker
Dagen etterpå og dagene…
I går var jeg på jobben min. Det var fint å se menneskene igjen og fint å gjøre en god jobb. Jeg gjorde stifting av elimport og tok også kassa da det var lunsj. Men... de intense smertene, setter meg litt ut av spill. Og det igjen, gjør meg også veldig alene - selv sammen… Fortsett å lese Dagen etterpå og dagene…
Fotfeste, feiring
Livet går opp og ned. Jeg har ramlet ganske mye utfor i nedoverbakke, mer enn gjennomsnittsmennesket eller normalen for folk flest. Heldigvis fant jeg fotfestet i det ikke helt perfekte sammen med pårørende og behandlerens mine og livet på en gang og fikk lov til og evne til å leve som meg, videre. Jeg er… Fortsett å lese Fotfeste, feiring
Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Jeg tenker av og til på min situasjon og på min historie med anoreksi og selvskading. Jeg tenker på hva det kommer av, og hvordan man ofte tenker på "personer som meg". Forenklet sagt, at man hater seg selv litt. Enten nesten hele tiden eller i dårlige og kanskje plutselige øyeblikk. Jeg har prøvd å… Fortsett å lese Å elske seg selv i flashback-perspektiv
Mandag, er du her, er du kjær?
Det er mandag. Jeg stod opp. Jeg gikk på jobb. Jeg er gradert sykemeldt, men jobber noe. Det kjennes viktig og meningsfullt, tross det ikke alltid er helt ålreit når jeg har såpass mye vondt. Jeg er mer sårbar sånn inni meg når jeg ikke føler jeg får fungert "som vanlig" eller vært som "de… Fortsett å lese Mandag, er du her, er du kjær?
Kunsten å la noen leve
Jeg har tenkt litt på kunsten å leve versus kunsten å ikke dø. Å leve er mye mer enn bare det å ikke dø, men i noen livssituasjoner blir likevel det viktigste at personen ikke skal dø. Så kan kanskje ting bli bedre igjen etter hvert og man har sjansen til å på nytt begynne… Fortsett å lese Kunsten å la noen leve
Sammenligning til besvær
Blant psykiatripasienter kan man ofte se en negativ smitteeffekt. Hvis en pasient skader seg selv, hender det at en annen gjør det omtrent samtidig. Er det noen - kanskje med spiseforstyrrelse - som nesten ikke spiser, kan en annen bli enda mer restriktiv enn den var. Dette er negative samspill, som man kanskje ikke egentlig… Fortsett å lese Sammenligning til besvær
Kontraster
Jeg liker så godt å være til, oppleve mestring, glede, samtaler og opplevelser i hverdagen til å dele. Jeg kjenner meg også som en verdsatt ansatt. I går var jeg på jobben min, men smertene jeg har med bruddene er ikke helt til å bære og i dag som jeg er hjemme jmfr. sykemeldingen (skal… Fortsett å lese Kontraster
Å møte
en hverdag. Med fastlege og det hele. Etter å ha vært sammen med de som betyr mest for deg. Da kjenner jeg, at jeg er engstelig. Ikke for legen, ikke for å møte til time. Men for at han skal si at min tid ikke er til å regne med. For noen trenger meg. Og… Fortsett å lese Å møte
Deale med glatta
Jeg har fått en spesielt nyttig bursdagspresang. Jeg går ikke lange turer av helsemessige grunner nå, men jeg ferdes ute for å komme i butikken, på jobben, på besøk hos familie, i postkassa og i søppelbøtta. Dette er både hyggelige og nødvendige gjøremål, som likevel er litt risikable for meg å kast meg uti når… Fortsett å lese Deale med glatta
aspergerinformator.com 