Wordless Wednesday / ordløs onsdag #129. bildene i dag er fotografert i hagen til kunstner Reidar Finsrud, som lager skulpturer. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Sol, sex og psykiatri
Jeg har lest diktsamlingen Bois av Runa Borch Skolseg (Kolon 2020, lesereks). Det er hennes debut. Den er litt seksuell, og samtidig inderlig, dyp (med underliggende tungsinn og fortvilelse) og sterk (det er håp under solen). For å vise skrivestilen, har jeg plukket ut tre dikt jeg siterer: "i hagen faller blomstene av trærneen pleier… Fortsett å lese Sol, sex og psykiatri
American Dream
Jeg har lest Apens år av Patti Smith (Samlaget 2020, lesereks). Smith, som nærmer seg sytti, har en venn i koma, Sandy, og en venn som er alvorlig syk og ikke lenger kan skrive selv. Hun pendler mellom de to og inkluderer oss lesere i et liv preget av sykdom, men ikke drømmeløst eller bare… Fortsett å lese American Dream
Studiestart
I forrige uke, var fadderukene tema i nyhetssendingene. Både bråk og smittefare ble heftig debattert. Men det er nå det virkelig begynner, med timeplan og lesesal. Et løp, kanskje en treårig bachelor. Fra A til B til... Jeg kunne ønske året var 2003, som da jeg stod stolt (og usikker) som journaliststudent ved Høgskulen i… Fortsett å lese Studiestart
Liten og stor
Jeg har følt en del på å være voksen, siden jeg er 36 år nå. Men likevel føler jeg meg redd og sårbar, som om jeg var et barn. Noen av reaksjonene mine kan sikkert også oppfattes som trass. Jeg er så innmari følsom og nærtagende, med følelsene utenpå kroppen, at jeg kan reagere, overreagere… Fortsett å lese Liten og stor
Døds(bra)
Jeg har lest Bakom synger døden, en Konrad Sejer-krim, av Karin Fossum (Cappelen Damm 2020, lesereks). Det er en bredspektret roman, om liv og død. Den store kriminaliteten og den lille hverdagen. Om tilfeldigheter og skjebne. Om det skjønne og det grusomme. Virkelighet og fiksjon, der døden kommer for en dag. Overbetjent Sejer får en… Fortsett å lese Døds(bra)
Sommerstrofer
Det er siste rest av sommeren. Jeg vil skrive at den har vært fin. Ikke fordi alt har vært fint. Og ikke fordi jeg har klart meg bra. For jeg har ikke det, og sommeren har gjort vondt. Men det er likevel noe med sommeren som alltid er fint. Det er å se sola, kjenne… Fortsett å lese Sommerstrofer
Sannhetens mange ansikter
Jeg har lest Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simonsen (Cappelen Damm, digitalt lesereks), en psykologisk krimroman som fikk meg oppslukt. Forlaget skriver: «Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse… Fortsett å lese Sannhetens mange ansikter
Purple Life
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #128. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Melk og honning
Da jeg var barn, var alt trygt og godt, hjemme hos oss. Jeg hørte også farmor snakke om melk og honning hvis vi var forkjølet, og jeg vet at om det var det som skulle til mot korona-pandemien hadde hun kommet med melk og honning på flekken, rett fra himmelen. For min farmor er vel… Fortsett å lese Melk og honning
