Mens jeg har levd, har jeg prøvd å bli liten. Det skjedde vel da jeg skulle bli voksen, og ikke mestret livet mitt. Jeg var person med Asperger, jeg passet ikke inn, men jeg visste ikke hvorfor, da. Og jeg krympet meg sammen, i meg. Jeg søker fortsatt dette lille, og konkrete og trygge. Det… Fortsett å lese Min vesle, blir jeg stor på det?

Er jeg trist, er jeg glad, er jeg lei, er jeg meg? Jeg skriver i vei. Og det tar meg på bedre, og ofte god vei. Jeg reflekterer, opplyser, kommuniserer - og blir forstått, litt. Noen ganger kjennes deg også som skrivekunst. Oslo 18. september 2022 Jeg tar meg litt kunstnerisk frihet, tolker frem litt… Fortsett å lese Jeg skal skrive mye

Livet er noen ganger bedre enn andre ganger og noen ganger verre enn andre. Et viktig element i livet mitt, både i det vonde og det veldig gode, er skriving. Da får jeg sagt ting jeg kanskje ikke klarer si ellers. Og enda mer klarer jeg uttrykke, når jeg bruker en litt annen målform -… Fortsett å lese Til alle tider: Nynorskens tid, min tid (I Ivar Aasen sine fotspor.)

Denne helgen, er det skolesamling igjen. Vi skal lære, vi skal være sammen, vi skal gi feedback, vi skal få inputs, vi skal interaktere. Og jeg skal rekke handa i været, av glede og for å få lov å gi gode tilbakemeldinger til de andre skriverne. Det er så fint, og viktig og riktig å… Fortsett å lese Henda i været