Dette har jeg tenkt litt på. Det at jeg ikke skal la meg skremme av mine egne tanker. At jeg ikke skal ta for gitt at mine katastrofetanker inntreffer eller har truffet sted i en annen sitt hode. Det handler om å gi slipp, smøre seg med litt elastisk middel og være mer fleksibel. Mange… Fortsett å lese Ikke tro på alt som du tenker
L for labyrint
Bokstavdrysset av en alfabetutfordring med bloggen Vinterblomst blir til små bonusinnlegg jeg poster klokken 18 noen dager i ny og ned som godis i tillegg til dagens faste innlegg i september, oktober og november. Det er for det meste skjønnlitterær skriving. tukler meg gjennom årene vikler og passerer hinder på hinder nyttårsraketter, vår, sommer kommer… Fortsett å lese L for labyrint
Sitter krølla rundt en pappkopp
Alt er engangs, fra kopp til tallerken, uknuselig og uspiselig, unntatt skjea mi. Engangsskjeene er for skarpe til at jeg får fri tilgang. Jeg bøyer kroppen min i stolen og løfter hånden min opp i munnhøyde. Jeg må spise av en barneskje fra IKEA. Hvis jeg var et barn, ville jeg frydet meg over fargen orange.… Fortsett å lese Sitter krølla rundt en pappkopp
En jakke av bekymring
Jeg kommer gjennom tåka, inn i korridoren i en svart jakke av bekymring. Jeg har tårene i lomma og buksa heiset opp i skrittet. Jeg skritter lett på tå og kjenner og erkjenner, at det er bare plass til meg her. Jeg er eneste pasienten på mitt avsnitt. Symptombildet er komplekst. Jeg skriver litt blogg… Fortsett å lese En jakke av bekymring
Manilahallen skulle du hete
dette er en annerledes bokandmelselse av en annerledes bok skrevet av en annen forfatter enn meg, men med en stemme som kunne vært min hele boka er om birgit, skrevet som dikt levert av ruth lillegraven det er hun som skriver, sier birgit og birgit sier mye mens hun går ned i vekt og har… Fortsett å lese Manilahallen skulle du hete
Skremmende glad
Glede er en følelse og som med andre følelser, sliter jeg med å sortere den ut, fange den opp, kjenne den og holde ut med den. Jeg fikk av psykologspesialisten utarbeidet en perm med alle følelsene i. Vi jobbet systematisk så ikke alt skulle være så enten eller. Det som bor i en perm, er… Fortsett å lese Skremmende glad
Hvis jeg fikk en milliard, ville alle skoleungdom fått et lydisolerende headset
Jeg lot meg utfordre i bloggutfordringsgruppa på Facebook og svarer på hva jeg ville gjort hvis jeg fikk en milliard. Jeg ville ikke gitt pengene til bare én god sak, som kreftsaken, men til alle barn i ungdomsskolealder. De skulle fått trådløse hodetelefoner. Hvorfor? spør du kanskje og det skal jeg svare på. Det er… Fortsett å lese Hvis jeg fikk en milliard, ville alle skoleungdom fått et lydisolerende headset
Gresset er grønnere på den andre siden
Jeg deilig gjennom avisbunken. Det var en gang et tre, hvisker fingrene mine irettesettende mens de fryder seg i bunken av papir. Kanskje resirkulert. Det går an å håpe, for fremtidens skyld, mens jeg leser annonsene for flere abonnenter. Jeg har ikke Aftenposten, avisa med mest papir. Kanskje jeg kan ha den i høsthalvåret, bare… Fortsett å lese Gresset er grønnere på den andre siden
Hva skal jeg med en journalist?
Hva skal jeg med en journalist? Jeg har jo meg. Disse to linjene spratt opp i hodet på meg. Det er sånn ord spretter av og til, som fiskene i vannet. Du får et glimt av dem, og så svømmer de videre på afteposten.no, VG-Nett og Nettavisen. Det er jo sånn nyhetsbildet er også! Man… Fortsett å lese Hva skal jeg med en journalist?
Retten til å kunne uttrykke seg hele døgnet
For å få diagnosen Asperger syndrom, må man ha språk. Det betyr likevel ikke at vi alltid blir hørt. Mine ærlige, på grensen til frekke kommentarer i andres øyne, overhøres av og til. Jeg kan kommentere at personalet har på seg for sterk parfyme. Deres parfyme og behov for velvære, gjør at mine sanser blir… Fortsett å lese Retten til å kunne uttrykke seg hele døgnet
aspergerinformator.com 