Eg har lese Frode Gryttens roman Bikubesong (Samlaget 2004). Eg hadde boka klar til å lesast og då eg høyrde podcast-episoden med han i Poesidigg fekk eg veldig lyst til å byrje på boka. Ho er ein roman med novellistisk preg. Kvart kapittel er nærast ei novelle.Romanen har blitt sett på som ein kollektivroman. Den skildrar eitt år i… Fortsett å lese Musikk i øyrene 

Jeg har lest Rigel urettens ekko av Ida Larmo (Strand forlag 2022, lesereksemplar) - ungdomsboka som fikk Brageprisen i 2022. Boka er en dokumentarisk tegneserie om norgeshistoriens største skipskatastrofe, den verste norske katastrofen du trolig aldri har hørt om beskrives den som. Og jeg tror det stemmer, når jeg leser. Jeg kjente ikke til Rigel… Fortsett å lese De største, verste historiene stammer fra virkeligheten

Eg har lese Kvitleik: forteljing av Jon Fosse (Samlaget 2022, lesareksemplar frå forlaget). Det er ein draum å lese Fosse, synst eg. Skrifta hans er både nær og langt unna. Han er presis og svevande i eitt. Eg veit ikkje heilt korleis forfattaren greier det. Fosse bind jorda og æva saman. No greidde han å… Fortsett å lese Les eg lyset

Det er ikke så ofte jeg leser tegneserier, og når jeg har gjort det de siste årene har det i hovedsak vært i form av tegneserieromaner, og ofte da basert på et klassisk bokverk eller historiske hendelser. Men at jeg faktisk liker tegneserier også uten at de har en slik ramme, oppdaget jeg med Zelda.… Fortsett å lese En god latter… gjør godt!

Eg har lese Maren Uthaugs roman frå 2017 som kom i norsk utgåve i 2020; Der det finst fuglar (Samlaget). Romanen er ein familiekrønike frå Trøndelagskysten. Ein rikare roman skal ein leite litt etter for å finne. Lukka er stor når eg finn han. Dette var ein overraskande stor leseoppleving. Eg byrja lese om menneske… Fortsett å lese Fugl, fisk, alt i mellom 

Vi trenger enkeltfortellingene for å forstå de store bildene. Jeg har lest Olga Lavrentjeva sin Survilo - mormors historie om livet under Stalin oversatt fra russisk av Dina Roll-Hansen (Strand forlag 2021). Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget. Boka opplyste meg og fylte flere rammer med bilder. Jeg fikk en forståelse av hvordan livet… Fortsett å lese Lysende historieformidling

Jeg har lest en pocketbok med to romaner i - Selvportrett ; Selvmord av Édouard Levé (Flamme Forlag 2014). Da jeg kjøpte denne boken etter en anbefaling av en bokvenn på Instagram, som kommentar på en av mine lesninger, trodde jeg egentlig at dette var bare én roman, og at den handlet om å ta… Fortsett å lese Liv og død, to i en

Tegneserier har jo eksistert lenge, men jeg syns det virker som de senere årene har blitt både en mer anerkjent kunstform og litterær form. Tegneserie er i vinden, er litt "siste skrik" som jeg har tro på vil stå seg: Større verk blir utgitt også i denne formen, både for barn og voksne, litteratur og… Fortsett å lese «Siste skrik»

Jeg har lest Gunnhild Halkes roman Allis sønn fra 1935 i ny utgivelse (Aschehoug 2020). Jeg tror det var i Tordis Ørjasæter sin vi er ikke alene om annerledes-barna i litteraturen jeg ble oppmerksom på boka, og kjøpte den ganske raskt. Det ble den første boka jeg har lest i 2023, og det må jeg… Fortsett å lese Skrevet i blått

Eg avslutta 2022 med - på årets siste dag - å lese ferdig tredje bok av Carl Frode Tiller i trilogien om annonsen i avisa der David hadde hatt tap av hukommelsen og trong hjelp til å hugse kven han var - før. Innsirkling 3 (Aschehoug 2014) avslutta på magisk vis året for meg og… Fortsett å lese Slutta ring