Når jeg elsker noen, godtar jeg personens feil og mangler. Jeg lurer på om jeg kommer til å bli elsket sånn, av det motsatte kjønn. Ikke bare av familien som holder meg ad, men som i et par. Som en likeverdig halvdel av et par. Mine relasjoner, er ikke likeverdige. Det er pleier versus pasient,… Fortsett å lese Å elske det er å godta
Kategori: sosialt
Er håpet ute så gå ut og let
Jeg har lært mye om meg selv gjennom å forsøke å la andre forstå nettopp meg og andre på autismespekteret. Jeg har jo da gått til kjernen, jeg-et, og måttet prøve å forstå meg selv også for å kunne forklare hvordan jeg henger sammen. Jeg har møtt blod, tårer og mørke. Også har jeg gått… Fortsett å lese Er håpet ute så gå ut og let
Den indre kulde
Den ytre kulde, med snø og is og krystaller, vinterlandskap med rim og snø, er så vakker. Den indre kulde, det mørke, vonde jeg bærer inni meg, som om jeg var besatt av djevelen, er ikke så pent. Den sårer andre mennesker, den indre kulde, når den kribler i kroppen min og hemmer meg fra… Fortsett å lese Den indre kulde
Derfor har jeg ikke telefon
Du tenker kanskje "Herregud, er hun så asosial? Vil ikke snakke i telefonen engang!" og kanskje: "Det var det jeg tenkte, hun bryr seg ikke om andre." Jeg skjønner deg. Jeg skjønner deg, og skammer meg litt. Jeg klarer ikke ha noe som plutselig kan ringe. Ringe og bryte inn i rutinene mine. Det holder… Fortsett å lese Derfor har jeg ikke telefon
Faglig assistanse til Onkel Politi
Noen ganger, kommer mennesker opp i situasjoner som fører til at politiet, sikkerhetsvakter eller andre myndighetspersoner pågriper en. Dette medfører ofte lett berøring. Ikke få panikk, kjære medasperger. Gjør vi motstand, holder de hardere. Det er best å samarbeide og det kan være lurt å informere om tilstanden Asperger syndrom så de kan innhente faglig… Fortsett å lese Faglig assistanse til Onkel Politi
Du er så vakker i speilene mine
Det er gøy å fotografere. Det tar meg lenger unna det menneskelige men likevel helt nær en personlighet jeg forsøker å fange på bildebrikken. Før jul, hadde jeg besøk av et menneske jeg håper jeg får sett flere ganger i det nye året. Et sånt varmt menneske, selv i svart/hvitt. Jeg liker å gjøre portrettene… Fortsett å lese Du er så vakker i speilene mine
Å gråte, det er å føle, det er å dele, det er å leve
Hvorfor gråter jeg ikke lenger, spør jeg dukka mi. Hun har hode som en løk og jeg kan visualisere fram tårene. Jeg lager et bilde og sier: Så vondt har jeg det. Men jeg gråter ikke med mine egne øyne. Det renner ikke fra dem. Ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke jeg er… Fortsett å lese Å gråte, det er å føle, det er å dele, det er å leve
Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6
Jeg hadde ei venninne da jeg var barn. Jeg tror kanskje ikke vi hadde hverandre. Jeg var ikke like viktig for henne som hun var for meg. Hun hadde flere å ta av, og de var mer populære enn meg. Hvem trenger et sjenert mobbeoffer? Men vi var en del sammen, mest hjemme hos henne.… Fortsett å lese Fra mamma til narkoman. #desemberfortellinger 6
– Gledelig sprøstekt jul! Mat som kultur, tradisjon og følelser.
Verden er full av myter og meninger om mat. Maten er ikke bare næring. Mat er ikke bare kalorier, karbohydrater og proteiner. Mat er kultur, tradisjon og følelser. Det vet en anorektiker alt om, selv om vi er sabla gode på kaloriutregning. Jeg vet nemlig ingen som tenker like mye som meg på mat-minnene fra… Fortsett å lese – Gledelig sprøstekt jul! Mat som kultur, tradisjon og følelser.
Jeg vil være sosial!
Vi som trekker oss tilbake, gjemmer oss og graver oss ned, kanskje i snøen, trekker dyna over hodet og lua over øra eller tar på et lydisolerende headset. Vi vil likevel høre til. Du har misforstått alle signalene på at vi ikke takler omgivelsene våre til slutningen at vi ikke vil være en del av… Fortsett å lese Jeg vil være sosial!
