Her har du meg. På kontoret til psykiateren for noen få timer siden. Som ei dukke. Men en gal dukke. En sånn som ikke har klart å innordne seg med bamsene. Jasså? Hva feiler det deg? uttaler noen kanskje, og legger til et høflig smil. Psykisk lidelse er jo akseptert i vårt samfunn, så menneskene… Fortsett å lese Elefanten i rommet (jeg hos psykiateren)
Stikkord: behandling
Den som skriker høyest
Har du vært lærer for tretti trettenåringer? Da vet du at den som skriker høyest, blir sett når du febrilsk prøver å hysje hen ned. Du vet akkurat hva du hører, og det er enkelt for deg å vite hvordan du skal agere. De tause tenåringene derimot, er ikke like lett å få øye på… Fortsett å lese Den som skriker høyest
hardt mykt hardt
Jeg har møtt steinveggen. Det er som å være en klatreplante på steinmuren. Det er hardt og mykt og hardt å leve, og å strekke seg litt til kan kjennes både kaldt og hardt. Det er ikke så ålreit å stikke seg ut og opp mot lyset alltid, men samtidig er det sånn jeg kan… Fortsett å lese hardt mykt hardt
Å være lei seg, å snakke om det, og å møtes i dialog. En, to, tre.
Jeg er mye lei meg. Det er ikke fordi jeg har Asperger eller fordi jeg har psykiske lidelser. Det er fordi jeg er et menneske med følelser. Vi som er under behandling har også det. Følelser. På torsdag hadde vi et tårevått øyeblikk. Jeg prøvde fortvilet å forklare hvordan lei meg jeg var. Vi kom… Fortsett å lese Å være lei seg, å snakke om det, og å møtes i dialog. En, to, tre.
Diagnose: Hvem har egentlig sagt at det ikke er håp
Da jeg fikk Asperger-diagnosen, fikk jeg vite at den ikke kan behandles, at den er medfødt og at jeg vil dø med Asperger. For en som er redd for forandring, er det en trygg beskjed. Men å ta fra meg håpet, når jeg allerede er langt nede, kan også være litt skummelt! Hadde det vært… Fortsett å lese Diagnose: Hvem har egentlig sagt at det ikke er håp
Løst og fast(lege)
I Norge, har vi fastlegeordningen. Jeg synes det er en fin ordning, fordi jeg vet hvem jeg skal forholde meg til. Jeg hadde han i 2005, og da jeg henvendte meg i går var han oppdatert på meg og min tilstand/status. Det gjorde så godt! Men ifølge et Aftenpostens meningsinnlegg er denne helsetjenesten i ferd… Fortsett å lese Løst og fast(lege)
Å våkne av narkose – sprellevilt
På tirsdag var jeg i narkose for tannbehandling. Tidligere har jeg vært mange ganger i narkose, etter alvorlig selvskade. Narkose er på en måte den lille døden, samtidig som den er livsbærende. Det er jo bare en pause, som jeg våknet opp i fra, litt forvirret, litt redusert. Hvor er jeg, hvor skal jeg hen. Denne… Fortsett å lese Å våkne av narkose – sprellevilt
Tannlege – hei, her er jeg!
Jeg stod opp og gikk ut i våren uten å spise frokost. Jeg som alltid begynner dagen med frokost, til tross for eller på grunn av min anoreksi og aspergerens behov for rutine. Årsak: Jeg skulle i narkose for å få tannbehandling. (Innlegget er pre-innstilt til klokken 15 da jeg selv mest sannsynlig ligger til… Fortsett å lese Tannlege – hei, her er jeg!
Det lille vendepunkt
Noen ganger tenker jeg på det lille barnet, det som enda ikke finnes, det som bare er en drøm, det jeg skulle vært mammaen til. Og så smiler jeg stolt og trykker på avløser-knappen på kameraet. I søkeren er en figur i plastmateriale, laget av en nederlandsk kunstner, men å bringe kunsten videre, formidle en… Fortsett å lese Det lille vendepunkt
Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling
(Noe fiktivt.) Jeg ropte «hore» nedover korridoren, den lange kremhvite mot det eggegule listverket. «Hysj,» sa mamma inni meg mens sykepleieren sa kaldt: - «Nå tar du det med ro.» - «Hore, hører du?! Jeg tar det ikke med ro.» Ordene haglet fra meg som skudd i førstegangstjeneste eller rådyrjakta. Skuddene, alias skrikene traff veggene,… Fortsett å lese Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling
aspergerinformator.com 