Vi har hørt det før. Denne grønne fargen vi setter på håpet og kutter purreløk og legger på pizzaen eller koker ei suppe. Likevel handler det om noe så mye større. Håpet, som kanskje kommer fra en liten spire, er stort. Også for meg. Jeg håper hver dag at dagen skal gå rett for seg,… Fortsett å lese Håpet er lysegrønt
Stikkord: håp
Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Jeg er en papirjente. En sånn jente du kan krølle sammen til en ball og kaste, eller brette pent, legge i en konvolutt og sende ut i verden. Uansett, inneholder papiret en diagnose. Den heter F84.5 Asperger syndrom. Jeg velger å være hun det papiret du kan lese, men jeg gjøre meg det digitalt og blir en… Fortsett å lese Åpenhet – hvorfor det er bra at noen (jeg) er åpen om diagnosen
Takk for det gamle
Hjemme hadde vi våre tradisjoner. Før tolv, skålte jeg i Mozell og sa "Takk for det gamle". Etter klokken tolv, kunne vi si "Godt nyttår". I denne ukens fotoutfordring med Marthe fra Livets rose, er temaet "nyttår". Jeg kommer ikke til å dele mange bilder, for året har ikke fått starte enda. Jeg sier bare… Fortsett å lese Takk for det gamle
Extremely Loud Incredible Close
Jeg så filmen med denne tittelen. Det er en film om en gutt, Oskar, med Asperger syndrom, som mister pappaen sin i USA 11. September. Det er en rørende historie om en gutt som ikke gir opp å lete, følge spor og komme i mål, slik pappaen lærte han. Det er en film om å… Fortsett å lese Extremely Loud Incredible Close
Livet, døden og det som ikke kommer etterpå
Uansett religion er døden et punktum. Livet vi har her og nå, forsvinner, ingen vet hvor sjelene våre blir av. Om de i det hele tatt oppholder seg noe sted eller kommer igjen på jorden i en ny kropp. Vi vet ikke. Livet er av den grunn hellig og: Derfor, i vårt uvisse, gjør døden vondt. Døden er… Fortsett å lese Livet, døden og det som ikke kommer etterpå
Boka mi i hendene mine = håp
Vi med asperger syndrom mangler ofte følelsesregulering, alt blir så sterkt og intenst. Jeg fikk boka mi i går, fredag 4. september. For å stå i det måtte jeg få eventueltmedisiner som roet meg ned, enda det var en god følelse, egentlig! Problemet var at sykepleieren ville lese i mitt eksemplar. Skal de lese, må… Fortsett å lese Boka mi i hendene mine = håp
aspergerinformator.com 