Jeg fant denne beskrivelsen inni en bok (Aspiens hemmelige bog om uskrevne sociale regler av Jennifer Cook O´Toole). Jeg er nettopp sånn - som ukokt spagetti. Jeg har en rigid tankegang og krever at ting skjer på min måte. Når andre prøver å endre noe, knekker jeg. Slik spagetti/pasta er det få som liker! De liker den… Fortsett å lese Ukokt spagetti
Stikkord: sosialt samspill
Endelig fredag – er det ikke?
Det er ingen i hele verden som egentlig kan si at mine følelser er feil, uten å vite hva jeg føler inni meg, men de kan synes at de er litt sneversynte. Jeg ser meg og mitt og hvem som skal omgås meg. De som skal omgås meg, må også følge bestemte rutiner for å ikke… Fortsett å lese Endelig fredag – er det ikke?
Uten konsekvensberegning
Det er så godt å kjenne på feilene mine, vite at du hater meg, forstå deg godt og samtykke. Det gjør meg både deprimert og glad. Da vet jeg hvor jeg har deg hen og hvordan regnestykket ser ut: Hva har jeg gitt, hva har jeg fått, pluss og minus. Jeg har en uttalt rettferdighetssans. Jeg kan… Fortsett å lese Uten konsekvensberegning
Kan det hende (du tror) jeg er for perfekt?
Noen med Asperger syndrom, er veldig dyktige på enkelte områder. Jeg er god på å skrive og ta bilder. Noen kan synes at det er irriterende å ikke nå opp til meg. De kan også oppfatte meg som selvgod og overlegen, er det sånn? Jeg er ikke det i det hele tatt, inni meg. Inni… Fortsett å lese Kan det hende (du tror) jeg er for perfekt?
Unnskyld – det letteste og vanskeligste ordet
Unnskyld er for meg både veldig lett og veldig vanskelig. Det er lett å si unnskyld når jeg tror jeg har gjort noe feil og ønsker at den andre personen skal si at det er greit og ikke noe å si unnskyld for. Det er vanskelig å si unnskyld når jeg føler at de andre… Fortsett å lese Unnskyld – det letteste og vanskeligste ordet
Potensielt farlig?
Noen har lurt på om jeg er farlig. Jeg er potensielt farlig hvis ikke rammene er skreddersydde for meg. Men stort sett, til tross for at rammene sjelden er skreddersydde, er jeg ikke farlig. Husker du sangen Bjørnen sover? Den er ikke farlig, bare man går varlig. Jeg er ikke farlig, bare redd. Jeg er ikke… Fortsett å lese Potensielt farlig?
Individualisten – meg, meg og meg
Jeg fikk i 2008 av en anoreksispesialist høre at jeg var en ekstremt privat person. Jeg trengte å få komme meg inn i min egen hule. Jeg leste i Glassklokken av Sylvia Plath og annen depressiv litteratur. Ironisk nok, samtidig som jeg trengte min egen hule i følge han, trengte jeg fotfølge 24 timer i døgnet. Han… Fortsett å lese Individualisten – meg, meg og meg
Et byggverk av følelser (raser)
"Aspergere" har både følelser og empati. De som sier noe annet, kjenner ikke en med Asperger syndrom, egentlig. Det er sånn at det virker som vi ikke bryr oss. Men det er nesten da jeg bryr meg mest. Jeg må bare blokke ut noe av medfølelsen min for å holde ut. Jeg gjør da det motsatte av å… Fortsett å lese Et byggverk av følelser (raser)
Å gå med én fot
Tenk deg at du skal gå med én fot. Du vet at det "riktige" er å gå med begge føttene, men den ene foten din er lam. Samme hvor mye du kommanderer deg selv til å gå som alle andre, vil du hinke gjennom livet. Sånn er det å ha Asperger syndrom. Jeg vet hva… Fortsett å lese Å gå med én fot
Lånte identiteter
Jeg har så mange masker, at det er vanskelig å vite hvordan jeg er. Jeg har så mange identiteter at jeg ikke vet hvem som er meg. Jeg hører stemmen min si Hei, det er Helene. Det har mamma og pappa bestemt fra øyeblikket jeg kunne puste. Jeg puster ut og setter meg ned. Pause. Jeg trenger ikke… Fortsett å lese Lånte identiteter
aspergerinformator.com 