I puberteten, blir vennskapene til ungdom flest endret fra å være parforhold til gjenger. Der passet jeg ikke riktig inn. Jeg gikk, og går, best sammen med én og én. Jeg ser på mine "aspergerske" relasjoner i hodet mens jeg skriver dette. Hvordan inkludere meg i gjengen, når jeg ikke er i stand til å… Fortsett å lese Bare én venn
Stikkord: vennskap
Skal vi være venner?
Vennskap i barneårene er ofte basert på felles interesser. Derfor trenger barn med Asperger syndrom også å møte barn med de samme evnene og interessene som de selv har. Jeg kunne ønske jeg skjønte at dyr var min interesse, ikke bare å gå tur med hunden, leke med henne og gråte i pelsen hennes. Jeg… Fortsett å lese Skal vi være venner?
Når de andre isolerer meg
Noen ganger, trekker jeg meg tilbake i mitt eget skall. Det er typisk for en med Asperger syndrom å trekke seg ned bak datamaskinen eller en bok. Jeg velger Mac-en. Jeg velger å ikke prate med de som sitter sammen med meg og inviterer ikke en hau med folk på besøk. Andre ganger er det… Fortsett å lese Når de andre isolerer meg
Jeg vil ikke snakke med deg!
Som barn, lærer man å spørre om noen vil leke med seg. Jeg tror ikke jeg spurte så ofte om det. Heller ikke om hva den andre ville leke. Jeg hadde det best da jeg lekte med dukkene mine eller lå på sofaen med hund og pledd. Som voksen, kan man ikke si "Jeg vil… Fortsett å lese Jeg vil ikke snakke med deg!
Venner for livet?
Mange barn og ungdom med Asperger går venneløse i skolegården. Mange er ensomme ulver som voksne. Noen av dem har det helt greit sånn, men innerst inne har vi ofte et ønske om å høre til. Derfor gikk jeg i korps, valgte samme instrument som klassestyreren min, for å ha noe felles med en jeg… Fortsett å lese Venner for livet?
En feiltakelse
Jeg har opplevd feiltakelser og misforståelser, unnskyldninger og forklaringer. Jeg har lært i boka "Aspiens hemmelige bog om sosiale regler" at tilgivelse ikke betyr å glemme og at en feiltakelse ikke betyr at et vennskap går i stykker. Likevel gjør det nettopp av og til det. Når jeg knytter meg til noen, forventer jeg at… Fortsett å lese En feiltakelse
Liten eller ingen evne til å inngå vennskap
Jeg lager vennskapsbånd med tråder i alle farger. Knute for knute. Jeg lager dem ikke i menneskestørrelse. Hvorfor? Jeg har ikke noen å gi dem til. Jeg lager de til dukkene mine. Jeg er mer opptatt av gjenstander jeg kan kontrollere enn mennesker. Mennesker er uforutsigbare personer og bare familien tør jeg stole på at er… Fortsett å lese Liten eller ingen evne til å inngå vennskap
Aspergerbarna – ikke så rart at vi ble voksne før diagnose
Det finnes barn med Asperger på nesten hver skole i dag, men det tok tid før diagnosen etablerte seg. Den første beskrivelsen av barn som ikke passet helt inn i normen "nevrotypisk" ble publisert for over 50 år siden av Hans Asperger. Hans Asperger var en barnelege i Wien og identifiserte et konsekvent adferdsmønster som hovedsakelig… Fortsett å lese Aspergerbarna – ikke så rart at vi ble voksne før diagnose
I takt med seg selv
Noen Aspergere, henger ikke med kroppen sin. De er ikke like gamle som den. Da jeg fikk mensturasjon, var jeg overhode ikke klar for det. Jeg gjemte bindene i leirskolebagen, Libresse med vinger, og håpet at jeg aldri fikk bruk for dem. Men jeg skulle visst bli voksen, snart. Ikke på leirskolen, men ikke så… Fortsett å lese I takt med seg selv
After Thomas – en filmanmeldelse
Dette er en film om 6 år gamle Kyle (egentlig Dale) som har autisme. Han kan ikke gå på do, han skjønner ikke når han skal eller hvorfor, og bruker enda bleie. Han må bæres inn i skobutikken hver gang han trenger nye, for han forstår ikke og klarer ikke absorbere alle inntrykkene. Ingen forstår… Fortsett å lese After Thomas – en filmanmeldelse
