Eg har lese Tarjei, 13 år av Anja Dahle Øverbye (Samlaget 2023). Eg klappar meg på hjartet og tenkjer: Det viktigaste er å treffe barn og unge når dei treng det. Denne forteljinga set ord på ein kvardag som er snudd litt på hovudet samstundes som den er høgst relevant for veldig mange barn av… Fortsett å lese Det viktigaste av alt
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Aftendogg
I kveld, er det påskeaften. Jeg tenker tilbake på minner om mine påsketider, til alle tider. ... som da jeg var kanskje fire år, gikk på rebus med storebror og vi hadde walk i talkie. Mamma og pappa gav oss de beste og spennende og koselige oppdrag og vi, i to-spann, pønsket ut og diktet… Fortsett å lese Aftendogg
Moskva, byen uten sol
Da jeg var 18 år, var jeg i Russland i forbindelse med skolen. Da jeg satt og leste De russiske notatbøkene av den italienske historieformidleren og tegneserieskaperen Igort, reiste hodet mitt tilbake til den uka. Det var en uke der jeg som en liten maur fra Norge forsvant blant høyhus og metrolinjer. Jeg husker at… Fortsett å lese Moskva, byen uten sol
Mellom notene
Jeg har lest Lars Saabye Christensen sin Beatles fra 1984 (Cappelens forlag). Ungdomsromanen om oppvekstens ungdomstid for fire gutter født i 1951 i Oslo, er den første boka i noe som etterhvert ble en triologi. Jeg vil også lese Bly og Bisettelsen. Men først skal jeg nyte denne musikken av en bok. Kapitlene i boka… Fortsett å lese Mellom notene
Språklig minne(verdig)
Jeg har mange slags minner. De bor i meg som ei minnebok. Noen ganger, er det ei pop-up-bok. Det kan kjennes litt som magi. I dag tenker jeg litt på et ferieminne fra da jeg var på ferie med mamma og pappa (han har forresten bursdag i dag!) i Tyskland. Jeg er litt usikker på… Fortsett å lese Språklig minne(verdig)
Stående arkivert uten ansikt
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #257.) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Utan sensur smiler eg takksam
Påske er lesetid for fleire folk. Vi les ikkje berre krim, det trur eg er ein myte. Eg starta årets påsketid med ein roman frå psykiatrien og frå krigen. Ho heiter Tallboy og er skriven av Therese Bakkevoll (Samlaget 2023). Miljøterapeuten T jobbar på sjukehuset. Ho, dei andre tilsette og pasientane jobbar med livet, kjempar… Fortsett å lese Utan sensur smiler eg takksam
Bok-marsj over mars
Pulskuren av Dr. Torkil Færø, sakprosa om en mulig måte å jobbe med sin fysiske helse på Auger, hender - Dikt av Maria Takvam, en dikter verdt å lese, huske på og ha med seg i eget skriveliv Ingen kan spytte på et smilende ansikt Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst av Synne Sun Løes, en sterk… Fortsett å lese Bok-marsj over mars
Svarthvitt: død eller liv, sorg eller glede
Mange på autismespekteret er preget av å være enten eller. Noe er rett eller galt, bra er dårlig, svart eller hvitt, død eller liv. Jeg er også litt sånn. Jeg er ikke så god på middelveiene. Jeg kan synes det er vanskelig å vite hva jeg skal velge nettopp derfor også - fordi forskjellen blir… Fortsett å lese Svarthvitt: død eller liv, sorg eller glede
Omfamnar kvardagslivet
Eg har lese Heime aleine av debutant Lina Breidablik (Gyldendal 2023, lesareksemplar frå forlaget). Boka tok meg ut av eiget hus, ut i gata med Kiwi og inn i sanse- og tankeverda i same rørsler. Vil du verte med på ein heimleg jordomsegling? Eg-personen i romanen er ein person som ikkje likar å planlegge. Ho bur i eit… Fortsett å lese Omfamnar kvardagslivet
