I kommunikasjon, er det viktig å balansere. Begge parter må komme til ordet, ballen må spilles frem og tilbake. Alle berørte må få holde i ballen og si sine "slag", som på en volleyballbane. Dette kan jeg forholde meg til. Men jeg må også vise at jeg faktisk lytter. Hvordan gjør jeg det, når jeg er… Fortsett å lese Å bruke hele kroppen – en sosial ledetråd
Kategori: asperger syndrom
Ikke mer verdt enn andre
(Illustrasjonsbildet er en dukke laget av Lillycat Cerisedoll.) Det er så vondt å innrømme: Vi med Asperger syndrom er ikke mindre verdt enn andre, men vi er ikke mer verdt heller. Vi er bare mennesker. Mennesker som noen er glad i og som noen misliker. Og fordi vi har noen særlige behov, kan noen synes… Fortsett å lese Ikke mer verdt enn andre
Asperger på svensk (bokanmeldelse)
Det er noe med meg og svensk. Jeg har alltid likt det. Det er litt annerledes enn norsk som er språket her jeg kommer fra. Og jeg føler meg ikke helt som andre nordmenn (les: Asperger syndrom). Jeg tenker litt annerledes. Ikke feil, bare på et annet vis. Det er klart jeg hadde vært annerledes i… Fortsett å lese Asperger på svensk (bokanmeldelse)
Takketalen
Det er så stille her Jeg kan neste ikke høre meg Jeg beveger ikke på noe Jeg løfter ikke en finger Det er bare du som står og pynter juletreet for meg Tradisjon tro, for meg Takk, for meg Vær så god, smiler du, rundt grøten Sukrer og tar på kanel Tradisjon tro. Meg. (Nei.) Takk! Det… Fortsett å lese Takketalen
Ukokt spagetti
Jeg fant denne beskrivelsen inni en bok (Aspiens hemmelige bog om uskrevne sociale regler av Jennifer Cook O´Toole). Jeg er nettopp sånn - som ukokt spagetti. Jeg har en rigid tankegang og krever at ting skjer på min måte. Når andre prøver å endre noe, knekker jeg. Slik spagetti/pasta er det få som liker! De liker den… Fortsett å lese Ukokt spagetti
Endelig fredag – er det ikke?
Det er ingen i hele verden som egentlig kan si at mine følelser er feil, uten å vite hva jeg føler inni meg, men de kan synes at de er litt sneversynte. Jeg ser meg og mitt og hvem som skal omgås meg. De som skal omgås meg, må også følge bestemte rutiner for å ikke… Fortsett å lese Endelig fredag – er det ikke?
Uten konsekvensberegning
Det er så godt å kjenne på feilene mine, vite at du hater meg, forstå deg godt og samtykke. Det gjør meg både deprimert og glad. Da vet jeg hvor jeg har deg hen og hvordan regnestykket ser ut: Hva har jeg gitt, hva har jeg fått, pluss og minus. Jeg har en uttalt rettferdighetssans. Jeg kan… Fortsett å lese Uten konsekvensberegning
Kan det hende (du tror) jeg er for perfekt?
Noen med Asperger syndrom, er veldig dyktige på enkelte områder. Jeg er god på å skrive og ta bilder. Noen kan synes at det er irriterende å ikke nå opp til meg. De kan også oppfatte meg som selvgod og overlegen, er det sånn? Jeg er ikke det i det hele tatt, inni meg. Inni… Fortsett å lese Kan det hende (du tror) jeg er for perfekt?
Unnskyld – det letteste og vanskeligste ordet
Unnskyld er for meg både veldig lett og veldig vanskelig. Det er lett å si unnskyld når jeg tror jeg har gjort noe feil og ønsker at den andre personen skal si at det er greit og ikke noe å si unnskyld for. Det er vanskelig å si unnskyld når jeg føler at de andre… Fortsett å lese Unnskyld – det letteste og vanskeligste ordet
Til Daniel og dere andre (bokanmeldelse av «Annerledes»)
Jeg sitter med en grønn bok foran meg. En grønn bok med mange grønne non-stop og en gul på forsiden. Den gule er mennesket med Asperger eller annen autisme; annerledes men ikke mindre god. "Annerledes" er en samling tekster skrevet av mennesker med autismespektertilstander. De har et aldersspenn fra 9 til 72 år. Det begynte… Fortsett å lese Til Daniel og dere andre (bokanmeldelse av «Annerledes»)
