Det er noe lite ved meg. Noe jeg aldri vokser fra. Noe jeg knuger meg til, krymper meg i. Er jeg knapp nok nå? Med anoreksien som en jernklo? Er jeg liten nok? Kan jeg få forsvinne snart? Eller er dette bare en måte å overleve på? Jeg tror på det siste, men det er… Fortsett å lese Jentene
Kategori: tilleggsvansker
Julenissens reinsdyr og andre tradisjoner
Det er mange tradisjoner til jul, spesielt kanskje i matveien. Noen spiser pinnekjøtt, noen ribbe. Noen "må" ha sju slags julekaker i hus. I Juleroser for barn, leste jeg om julenissens reinsdyr som jeg fant interessant. "Julenissens reinsdyr dukket opp i en reklame for snart 100 år siden. Målet var å få folk i Amerika… Fortsett å lese Julenissens reinsdyr og andre tradisjoner
Siste innspurt
Jeg løper for tiden, innvendig. Det er en kamp med å spise nok, så jeg når en vektgrense, slik at jeg kan gå tur igjen. Komme meg ut. Se julen i trærne, alle de små lysene. Bli enig med DPS. Planlegge tiden fremover. Feire jul. Den er her snart, om syv dager, bare en uke,… Fortsett å lese Siste innspurt
Psykose
Jeg er ikke psykotisk, og har ikke vært psykotisk. Men jeg har vært i grenseland, og med mitt kreative sinn har grensepsykosen fått stor drahjelp og høyt driv. Det har vært så spennende å dyrke den, når man kjenner seg ensom. Gi annerledes opplevelser av virkeligheten noe å flyte på. Vise andre at jeg virkelig… Fortsett å lese Psykose
Den andre ukentlige
Så var det tirsdag, og enda en av mine ukentlige avtaler. Denne gangen på DPS (psykologen min der). Mye står på spill for meg for tiden, og jeg er spent foran hver time. Ganske nervøs for å være ærlig. Jeg ligger våken om nettene og tenker. Men de er jo der for å hjelpe, egentlig.… Fortsett å lese Den andre ukentlige
Syk virkelighet
Når man er på sykehus, møter man mange forskjellige mennesker, på godt og vondt. Man møter folk som har det greit i livet sitt med jobben de ønsket seg, og mennesker som kanskje sliter med både å jobbe og leve. Det er likevel slik at på sykehus, er man i den samme korridoren, eller båten… Fortsett å lese Syk virkelighet
«Har du anoreksia eller?»
Jeg satt i sofaen på sykehuset da en medpasient satte seg der mens han sa "har du anoreksia eller?" Jeg ble litt forundret, for jeg tenker ikke over at det er synlig. Jeg er bare en person i mengden. Ikke annerledes enn andre for de som ikke kjenner meg, tenker jeg, ikke noe spesiell på… Fortsett å lese «Har du anoreksia eller?»
Tid for å tenke
Noen ganger, går ting skikkelig bra. Helt til det ikke gjør det lenger. Plutselig og brått. Jeg er en sånn person som svinger veldig. Det kan plutselig rakne for meg. På alle måter. Jeg håper jeg greier å komme meg på beina raskt, for der er mye jeg gleder meg til denne desember. Og noen… Fortsett å lese Tid for å tenke
Den ukentlige
I dag har jeg stått opp tidlig som på de fleste mandager. Det var tid for fastlege igjen. Jeg hadde noe å fortelle, men det er ikke alltid så lett å snakke når man ikke vet hvordan den andre parten vil reagere. Vil jeg møte motstand, vil jeg møte forståelse? Jeg tok sats, uansett. Og… Fortsett å lese Den ukentlige
Selvskading og å stå i mot
Selvskading, er en av mine tilleggsvansker. Det har likevel ikke fri flyt. Jeg må forholde meg til noen rammer, og mens jeg gjør det, forsøker jeg å gi livet mening. Ikke fordi selvskading er meningen med livet, på ingen måte, men fordi det er et trekk ved meg som forteller noe om hvordan jeg har det.… Fortsett å lese Selvskading og å stå i mot
