Noen med Asperger syndrom, med eller uten psykiske lidelser i tillegg, har en tendens til å skade seg selv. De går løs på kroppen sin. Heldigvis er ikke alle sånn. Heldigvis finnes det andre måter å håndtere livet på, også de utfordringene man møter. Jeg vil likevel ikke dømme meg selv for min håndtering av… Fortsett å lese Destruktiv nok for oss begges hender
Kategori: tilleggsvansker
«Takk for det gamle, jenta vår.»
Takk, takk, takk og skål. Det er det vi skal si, vet du ikke det? Jo, klart jeg vet det. "Takk for det gamle!" (stryker meg over ryggen.) Jeg roper det på SMS til pappa, med utropstegn. For det er den siste dagen i året vårt i dag. Og tradisjon tro, takker jeg familien min… Fortsett å lese «Takk for det gamle, jenta vår.»
Ingen forstår deg
Hvordan tror du det er, å sitte her etter at du har gått, med følelsen av at du ikke forstod meg? Det er uendelig vondt. Heldigvis forstår du noen ganger, som litt i dialog i dag. Det er fordi du er profesjonell du i det hele tatt bruker tiden din på meg og mørket overvelder… Fortsett å lese Ingen forstår deg
Å gråte, det er å føle, det er å dele, det er å leve
Hvorfor gråter jeg ikke lenger, spør jeg dukka mi. Hun har hode som en løk og jeg kan visualisere fram tårene. Jeg lager et bilde og sier: Så vondt har jeg det. Men jeg gråter ikke med mine egne øyne. Det renner ikke fra dem. Ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke jeg er… Fortsett å lese Å gråte, det er å føle, det er å dele, det er å leve
Julaften 2017
Jeg våkner. Vrir meg ut av søvnen til setningen: Klokken er halv ni. Det betyr klær og mat og medisiner. Det betyr ikke å gå inn i stua og se på juletreet som mamma og pappa akkurat har tent. Jeg feirer ikke jul sånn lenger. Men jeg finner en vinner til boka Tung tids tale,… Fortsett å lese Julaften 2017
Lille julen vår
Vi pakker og takker for året som har gått. Vi går inn i det som for meg er den fineste tida i året, selv om jeg lever under spesielle forhold og kanskje kunne trukket meg inn i skallet mitt og sagt "jeg feirer ikke jul." Men jeg sier ikke det. Jeg skriver ikke det. For… Fortsett å lese Lille julen vår
– Gledelig sprøstekt jul! Mat som kultur, tradisjon og følelser.
Verden er full av myter og meninger om mat. Maten er ikke bare næring. Mat er ikke bare kalorier, karbohydrater og proteiner. Mat er kultur, tradisjon og følelser. Det vet en anorektiker alt om, selv om vi er sabla gode på kaloriutregning. Jeg vet nemlig ingen som tenker like mye som meg på mat-minnene fra… Fortsett å lese – Gledelig sprøstekt jul! Mat som kultur, tradisjon og følelser.
Ekstra innlegg: La Stine spise
Hvis jeg var en feit katt, hadde jeg hatt fire bein. At jeg er katt er altså helt utenkelig. Det samme med å være feit, fordi jeg har så mye sykt i meg som holder tilbake vekten. Jeg ville bare sette det i et perspektiv. Det er så umulig, som å få fire ben, å… Fortsett å lese Ekstra innlegg: La Stine spise
Det er noe som mangler
Det har alltid vært noe som mangler. En kjæreste eller en sokk eller bare et viskelær til i den store samlinga. Men egentlig, er det jeg som har manglet. Jeg som har vært borte. Jeg som har vært fraværende. Jeg skjønner det nå. Jeg har ikke så mange venner, så det er ingen som leter… Fortsett å lese Det er noe som mangler
Med navnet mitt på vingene sine
Det er snart jul. Engler daler ned i skjul, med navnet mitt på vingene sine. Eller, navnet mitt står i alle fall på presangene. Noen er til meg, noen er fra meg. Jeg gleder meg til å være nisse igjen. Jeg kler meg ikke ut, men jeg kjenner meg som nisse likevel der jeg kommer… Fortsett å lese Med navnet mitt på vingene sine
