Eg har lese Trilogien av Jon Fosse (Samlaget 2014) som inneheld Andvake (2007), Olavs draumar (2012) og Kveldsvævd(2014). Han var vinnar av Nordisk råds litteraturpris 2015. På Jon Fosse-vis er boka skrive nesten som prosa, så vakker, og utan punktum. Handlinga skrivast fram, gradvis, og eg får bit for bit som i eit puslespill forfattaren legg framfor meg. Biletet blir eit kunststykke… Fortsett å lese Draume, elske, sakne og freiste finne plassen sin
Walking by (januar oppsummert)
Januar har kommet og gått, så plutselig og så snar, og har lagt igjen spor og avtrykk. Det har vært en måned med mange inntrykk og nye uttrykk! Jeg har lest og jeg har skrevet. Jeg har tatt med den ytre verden inn og den indre ut. Jeg har opplevd og erfart, konsumert og produsert.… Fortsett å lese Walking by (januar oppsummert)
Brøyte vei (vinter blir vår)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #201. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Emblem i bokformat
Jeg har lest Embla - Kampen for fremtiden av Arild Midthun og Bjørn H. Samset (Cappelen Damm 2022). Det er nok mest voksne som leser mine tanker om bøker, men jeg tenker at unge lesere kan få hjelp til å finne denne boka - med voksne som forbilder. Boka mi er et lesereksemplar fra forlaget.… Fortsett å lese Emblem i bokformat
Surpomper og gledesspredere
Noen tenker på de som ikke er så utadvendte som surpomper. Litt misforstått som regel, riktig nok. Men om man kanskje ikke hilser eller smiler, kan man jo virke litt sur. Kanskje er man redd, eller skjønner ikke det at det er forventet at man skal hilse der og da. Når jeg er redd, kan… Fortsett å lese Surpomper og gledesspredere
Word-power!
Finn Skårderud skrev Sterk/Svak, ambivalensen i spiseforstyrrede mennesker. I regi av språk, blir jeg ofte sterkere enn jeg er, når jeg kan skrive og si hva jeg vil. Eller trenger å si. Eller ønsker å være. Man kan få den (språk)drakten man trenger, en slags supermann-drakt, uten å bli helt tegneserie. Jeg lager jo ikke… Fortsett å lese Word-power!
Det er det berre litteraturen som kan
Då eg var barn, høyrde eg litt på Alf Prøysen. Vi song han i både barnehagen og i skulen, trur eg, og heime. Hans song om litlebror, likte eg godt, og då eg las denne romanen eg no skal fortelje om, tenkte eg på han. Men her er det ikkje litlebror som kan det ingen andre… Fortsett å lese Det er det berre litteraturen som kan
Ta og føle på
Livet er en sårbar prosess. En reise fra det det kjente og nære til det ukjente og motsatt. Jeg prøver å kjenne på hva jeg kjenner på. Anerkjenne det, men ikke gro meg fast i det. Balansere så jeg ikke ramler, men ei heller blir stående å se på at livet forsvinner. Noen ganger, har… Fortsett å lese Ta og føle på
Mjuk
Noe er bedre på nynorsk. Jeg tenker på ordet myk, som er mjuk. Jeg liksom føler at ordet bøyer seg under hendene mine. Som når jeg klappet hunden min i gamledager. I dag klapper jeg i mine egne hender. Og jeg legger ei på skulderen min. Den høyere, som tar flest løft, for nå er… Fortsett å lese Mjuk
Hvem der?
Jeg gjør meg klar til helgens opplevelser og gjøremål. Jeg tar en kikk i speilet. Hvem der? I bildet jeg tok på lørdag (Hvervenbukta 22. januar), ser anda ei svane, omtrent der speilbildet skulle vært. Jeg lurer på, hvem er jeg i dag? Kjenner jeg meg igjen? Er jeg klar for disse oppgavene? Jeg gleder… Fortsett å lese Hvem der?
aspergerinformator.com 