Så er juni her. Det er sommer. Himmelen ser ned på meg. Jeg ser opp. Men jeg skal ikke dit, enda. Ikke som en vordende engel i alle fall. Jeg får heller være en fugl:En brettet svane eller et flyvende papirfly ... som et barn sender For eksempel bursdagsbarnet. Jeg feiret han nå nettopp, litt… Fortsett å lese Lyset
Spring salabim (sommerhjertet danser av glede)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #215. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
En historisk, moderne og gjev sagasamling
Jeg har lest Ti kniver i hjertet - vår tids sagaskrivere (Gloria Forlag 2018). I boka har skarpe penner som lever og produserer tekst nå for tiden, blitt invitert til å skrive en kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, hendelse eller skikkelse fra de gamle sagaene. Jeg er så glad de kom til… Fortsett å lese En historisk, moderne og gjev sagasamling
Bygningsarbeid pågår, og kropper brister
Jeg hadde egentlig planlagt dette blogginnlegget, med helt annen tekst og uten bristene i tittelen, det skulle postes mens jeg kom meg i hus etter jobb og sånn. Jeg skulle gjøre en solid arbeidsinnsats på jobben der jeg har det så bra, som vanlig. Jeg hadde gått tur for noen dager siden, som vanlig det… Fortsett å lese Bygningsarbeid pågår, og kropper brister
Ansvarsbevisst
Jeg har skrevet en del om relasjoner, og når det ikke går bra. Og når det går bra. Jeg synes det er viktig å få fram at jeg er bevisst på ansvaret mitt som medmenneske:Selv om jeg har en utviklingsforstyrrelse, har jeg et ansvar for menneskene rundt meg også. Jeg kan ikke bestemme deres følelser,… Fortsett å lese Ansvarsbevisst
Frå fantasi får røynda fargar og vice versa
Åh, kva skal eg meine? Kva skal eg skrive? Eg vil berre lese. For det er så spennande bøker å finne for tida. Nett no, har eg lese Leonora Carrington, kunstmålar og forfattar som levde frå 1917-2011. Romanen Høyreluren er no omsett til nynorsk på Samlaget (2022) av Gunstein Bakke. Boka mi er eit lesareksemplar… Fortsett å lese Frå fantasi får røynda fargar og vice versa
Når diagnosen er i boks, kan vi tenke utenfor boksen
De var så rådville, menneskene rundt meg. Hva skal vi gjøre med Helene. Da jeg fikk diagnosen på autismespekteret, ble det lettere for oss å navigere. Da fant jeg og behandlerne løsninger og ikke bare umuligheter, i det som kjentes så fastlåst. Sakte ble det en mer normal hverdag. Normal innenfor gitte rammer. Jeg lever… Fortsett å lese Når diagnosen er i boks, kan vi tenke utenfor boksen
Sludder og pølsevev (og humor i hverdagen og i et autismeliv)
Jeg er opphengt i allverdens symboler. Symboler som kan snakke det jeg tenker, kanskje, også når jeg bare står stille og titter ned. Og så fant jeg disse sokkene på nett da, og bestilte dem. Da har jeg mat i føttene, om ikke ellers, en real pølsefest der jeg kan danse, kanskje. Sånne gode minner… Fortsett å lese Sludder og pølsevev (og humor i hverdagen og i et autismeliv)
Oss jenter i mellom
Eg har lese enda ein roman av Aina Basso, Fange 59. Taterpige (Samlaget 2010, pocketutgåva 2011). Eg har jo nemnd at å lese historiske romanar verkeleg har opna ei ny verd for meg, tilbake i tid. Det får meg til å sjå lyst framover, på meir lesing. Fleire forfattarar å oppleve, meir historie å lære,… Fortsett å lese Oss jenter i mellom
De nære ting
Hva nærhet er, når man trenger å være fjern. Jeg stenger ofte folk ute, klarer ikke når de spør meg hvordan det går, for eksempel da jeg var syk nå sånn fysisk, ble det mange komplekse situasjoner. Jeg klarte ikke å være i balanse. For når jeg blir "sett" som syk, blir hele meg synlig.… Fortsett å lese De nære ting
