I går var det møte her jeg bor, med dps, sykehus, personal i bolig og foreldrene mine. Jeg er ikke så glad i slike møter. Jeg liker ikke være i fokus. Men enda verre er det å føle at man er problemet og å ikke vite hva de andre sier. Å ikke ha kontrollen. Over… Fortsett å lese Møtevirksomhet
Skjønnheten
Det er noe vakkert med mennesker og dyr. Som en svane som gjemmer seg, hviler i fjærene. Og å få lov å oppleve det med kameraet i hendene, gjør godt. Det er godt å leve med en interesse, stoppe tiden og fange øyeblikket. Når jeg legger meg om kvelden, tenker jeg alltid på hva jeg… Fortsett å lese Skjønnheten
En dråpe til
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #99. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Inngangsporten
Jeg har lest Entrê av Linda Gabrielsen (Gyldendal 2020, anmeldereksemplar). Det er en helt spesiell bok som beriket sinnet mitt og gav meg inngangsporten til en mor, morskjærligheten og diagnosen til et barn med Downs. Dette barnet noen tenker ikke skulle leve. Boka viser hvordan andre oppfatter barnet, forbipasserende, legene, andre. Det er en bok… Fortsett å lese Inngangsporten
Identitet med mening
Jeg har i mange år vært pasienten. Det er godt å være noe annet også. Og å virkelig føle at man er noe annet. Jeg har ikke noe imot å være pasient OGSÅ, men jeg vil få være meg. Mennesket Helene. Som skriver og fotograferer og er glad i familien sin. Som ler med magen… Fortsett å lese Identitet med mening
Selvportrett med særpreg
Lene Marie Fossen var ikke bare en anorektiker, selv om hun var alvorlig syk av sykdommen. Hun var Lene Marie. Sterk. Kunstner. Fotograf. Med all sin kraft. Margareth Olin, Katja Høgset og Espen Wallin har laget en nydelig film - et portrett - av henne som kunstner og et portrett av en sykdom, før hun… Fortsett å lese Selvportrett med særpreg
Det røde treet
En av mine absolutt favorittbøker, er Det røde treet av Shaun Tan. Når alt er umulig og problemene tårner seg opp, kommer til slutt det røde treet utenfor, og er så vakkert som man drømte om. Jeg har laget meg mitt eget røde tre med dråpefoto. Overhodet ikke mitt beste fotografi, men symbol-verdien gjør at… Fortsett å lese Det røde treet
Å ønske seg noe
Det er mange som drømmer. Jeg drømmer nok også litt. Samtidig har jeg litt vanskelig for å se langt fremover. Til det kommer jeg for kort. Ikke med centimeterne mine, de er mange nok, jeg er høy nok, ikke helt modell-høy, men nesten. Det handler om forbilder. Om å drømme å være sånn som han… Fortsett å lese Å ønske seg noe
Det er alltid håp
Jeg har gått i bokhylla og lest en bok jeg leste for omtrent tolv år siden, pluss minus. Det er I morgen var jeg alltid en løve av Arnhild Lauveng (Cappelen Damm 2005). Jeg merket noe ved meg selv da jeg leste boken omigjen. Første gang ble jeg nok litt sjokkert av å lese om… Fortsett å lese Det er alltid håp
Mandagsrushet
Det er hverdag. Julen er definitivt over. Det er liv på legekontoret. Det er meg og mange andre pasienter. Det blir min tur, etterhvert. Og jeg takker for at jeg har en lege som bryr seg. Selv om jeg kunne ønske det ikke var sånn at jeg trengte det. Jeg kjører drosje, betaler egenandeler, sitter… Fortsett å lese Mandagsrushet
aspergerinformator.com 