Jeg kaster maska. Det er verdensdagen for psykisk helse snart og jeg skal skrive deg hvordan jeg opplever dagene for tiden. Les: De veier tungt, som en bør på mine skuldre, sarte, svake, mine. Det er så fint, å bli behandlet som alle andre. Hvis man bare var som alle andre og ikke hadde spesielle… Fortsett å lese Å bli behandlet som alle de andre
Ufri i kreative fag og i dagen i dag
Jeg likte ikke sløyd. Jeg nærmest svevde i rommet og klarte ikke å jobbe. Det var alt for fritt og fullt av lyder og inntrykk. Jeg forsøkte å gjøre konkrete oppgaver og gjøre det som ble forventet av meg og alle de andre. Jeg er intelligent og kan utføre oppgaver perfekt, men dette, dette var noe… Fortsett å lese Ufri i kreative fag og i dagen i dag
Menneskefrykt
Jeg har vært redd for andre mennesker. Noen er store, noen er små. Hva vil de meg? Hva tenker de? Hvorfor er de så uforutsigbare? Hvordan vet jeg om de er glade eller sinte? Er JEG et menneske? Er jeg for mye menneske om jeg spiser eller gråter? Jeg kjenner meg ikke som et menneske.… Fortsett å lese Menneskefrykt
Uansett meg, selvskadende og feil i fremmede øyne
Uansett hvor mye omgivelsene mine forsøker å endre meg eller forme meg, forblir jeg den samme inni meg. Jeg kan ikke være frisk og rask. Jeg trenger å skade meg. Jeg er fra "en annen planet". Nettopp derfor er jeg så redd inni menneskekroppen min, bestandig. Jeg slanker den bort gjennom anoreksi og prøver å… Fortsett å lese Uansett meg, selvskadende og feil i fremmede øyne
Når en Asperger blir krydret
Ja, du leste riktig. Det verste med heimkunnskapen, var hvitløkspulveret de andre elevene krydret meg med. Skulle de spise meg eller vise meg vemmelsen? Klart jeg var ekkel. Klart jeg skulle lukte. Jeg og mange med Asperger syndrom er fintfølende og sensitive. Ketchup kunne gjøre vondt å spise. Jeg ble krydret med hvitløkspulver. Læreren? Hun… Fortsett å lese Når en Asperger blir krydret
Hukommelse – et privat memory
Jeg husker deg. Du satt på akuttpsykiatrisk sammen med meg, drakk en tomatsuppe og sa at såpass skulle du greie, du gav deg ikke SÅ lett, sa du. Jeg satt med sondeernæringen min. Du løftet opp garnnøstet til meg hver gang det falt på gulvet. Det falt ned i ny og ned. Du syntes synd… Fortsett å lese Hukommelse – et privat memory
Å be om hjelp til hva da?
Det var ikke så lett for meg å be om hjelp, for jeg visste ikke hva det feilte meg eller hva jeg ønsket hjelp til. Jeg, jeg var bare annerledes enn jeg skulle være. Det var andre som ba om hjelp for meg. Jeg mistet gleden og hadde vanskelig med å gå på campus. Jeg hadde… Fortsett å lese Å be om hjelp til hva da?
Å skrive seg forstått
Textrovert A person who feels more comfortable talking over text than face to face. Jeg fant dette sitatet i internettjungelen. Jeg syns det passer godt på hvordan Asperger-hodet mitt fungerer. Jeg kan snakke flytende, det er ikke det, men det hender det stokker seg. Jeg kan til og med stamme da. Når jeg skriver, får… Fortsett å lese Å skrive seg forstått
Kreative liv
Jeg er en kreativ sjel. Da jeg var liten skolejente, var jeg ikke så fri og trygg i meg selv til å lage mitt helt eget. Jeg satt i klasserommet og prøvde å tegne som de andre. Jeg var ikke fri på hånden, og da ble det heller ikke noen kreasjoner. De fikk ikke komme… Fortsett å lese Kreative liv
Depressive breakdowns
Noen ganger, later jeg som om det går bra i lengre perioder. Men jeg har nesten sluttet med det overfor de nærmeste, for det er ikke så lett å spille og fremstå frisk når man er på sykehus. Men før sykehustiden, prøvde jeg å være student i Volda. Vi skriver 2003-2006. Det førte til en kollaps, ikke… Fortsett å lese Depressive breakdowns
aspergerinformator.com 