Som kvinneblogger med Asperger syndrom, leser jeg av og til om oss Asperger-jenter. De underdiagnostiserte, sjenerte jentene som ofte flyr under radaren. Vi finnes! Modell: Dukkehode av LittleRebel, kropp av Volks. Foto: Jeg. Vi har på moteklær og motesko - de samme som de kuleste. Vi har brukt alle sparepengene på å bli like som… Fortsett å lese Jenter under radaren
Stikkord: sosialt samspill
Å snakke uten ord
Jeg sitter bøyd over Macen. Hodet henger mellom skuldrene. Du prøver å snakke til meg. Jeg har på meg et armbånd jeg kan snu på. På den ene siden, den grønne, står det "Happy to talk". Den siden vises ikke nå. På den andre, den rød siden, står det "Please leave me alone." Det hjelper meg… Fortsett å lese Å snakke uten ord
Å holde ut
Noen ganger, blir jeg helt usynlig for meg selv. Jeg ser bare det rundt meg og begrensningene og styrkene Asperger syndrom gir, og har gitt, meg. Jeg tenker på det som en rullestol ingen kan se. Men siden det ikke er noen rullestol der på ordentlig, er det i stedet hele meg som blir usynlig… Fortsett å lese Å holde ut
Lykke liten – om å såre andre
Lykkelige mennesker har ikke behov for å såre andre. Jeg kjenner ofte behov for å såre andre. Jeg er ikke lykkelig, antakelig, der jeg sender ut slemme e-post og bare er til bry. Jeg sårer noen andre enn meg, men egentlig er det meg selv jeg straffer. Jeg vil at noen skal bli sinte på… Fortsett å lese Lykke liten – om å såre andre
Blikk for detaljer
Fra virkeligheten: Jeg ba en ansatt om en serviett fra vinduskarmen. Jeg fikk i stedet tørkepapir. Jeg sa: "Jeg sa serviett." Han sa: "Det hvite er også tørkepapir." "Ja, men jeg sa serviett" poengterer jeg. Han skjønte ikke betydingen. Begge deler lå ved siden av hverandre i vinduskarmen. Slike opplevelser har jeg daglig. Det handler om… Fortsett å lese Blikk for detaljer
Uskrevne regler
Jeg leser Aspiens Hemmelige bog om uskrevne sociale regler av Jennifer Cook O´Toole, oversatt til dansk av Anne Skov Jensen. Forlag: Frydenlund. Aspergeren i meg skriker når jeg ser hvor mye jeg må tilpasse meg for å passe inn i samfunnet vårt. Jeg er definitivt "aspergersk." S. 148 fikk meg til å tenke: Jeg er… Fortsett å lese Uskrevne regler
Til jeg står på begge bena (You lift me up)
Noen ganger, trenger jeg en hjelpende hånd (om og om igjen) for å reise meg opp om morgenen og andre tider på døgnet. Er det din hånd? Om du jobber her, kan det hende. Du må legge teppene rundt kroppen min. Du må gi meg mat. Du må være der, rett og slett. 24 timer… Fortsett å lese Til jeg står på begge bena (You lift me up)
Å bruke hele kroppen – en sosial ledetråd
I kommunikasjon, er det viktig å balansere. Begge parter må komme til ordet, ballen må spilles frem og tilbake. Alle berørte må få holde i ballen og si sine "slag", som på en volleyballbane. Dette kan jeg forholde meg til. Men jeg må også vise at jeg faktisk lytter. Hvordan gjør jeg det, når jeg er… Fortsett å lese Å bruke hele kroppen – en sosial ledetråd
Ikke mer verdt enn andre
(Illustrasjonsbildet er en dukke laget av Lillycat Cerisedoll.) Det er så vondt å innrømme: Vi med Asperger syndrom er ikke mindre verdt enn andre, men vi er ikke mer verdt heller. Vi er bare mennesker. Mennesker som noen er glad i og som noen misliker. Og fordi vi har noen særlige behov, kan noen synes… Fortsett å lese Ikke mer verdt enn andre
Takketalen
Det er så stille her Jeg kan neste ikke høre meg Jeg beveger ikke på noe Jeg løfter ikke en finger Det er bare du som står og pynter juletreet for meg Tradisjon tro, for meg Takk, for meg Vær så god, smiler du, rundt grøten Sukrer og tar på kanel Tradisjon tro. Meg. (Nei.) Takk! Det… Fortsett å lese Takketalen
aspergerinformator.com 