Jeg setter klassekamerater i klamme/anførselstegn, slik: "Klassekamerater". Mine klarte seg fint på ungdomsskolen. Hadde de vondt i hodet sa de fra til læreren, eller klarte helt på egenhånd å vurdere når det var riktig å gå hjem. Det kunne ikke jeg! De hadde en annen plass i klasserommet enn meg. Vi var ikke på bølgelengde. De samarbeidet… Fortsett å lese Klassekamerater i klamme – om å ikke finne plassen sin i samfunnet
Stikkord: sosialt samspill
Sosiale behov
Vi med Asperger syndrom er ofte ikke drevet av de samme sosiale behovene som andre. Vi trenger ikke ta en øl etter jobben med kollegaer på fredag, skravle med venninna på telefonen eller dra på hyttetur med familien. Vi setter rett og slett ikke pris på det! Det er klart vi noen ganger kan ha… Fortsett å lese Sosiale behov
Menneskefrykt
Jeg har vært redd for andre mennesker. Noen er store, noen er små. Hva vil de meg? Hva tenker de? Hvorfor er de så uforutsigbare? Hvordan vet jeg om de er glade eller sinte? Er JEG et menneske? Er jeg for mye menneske om jeg spiser eller gråter? Jeg kjenner meg ikke som et menneske.… Fortsett å lese Menneskefrykt
Å be om hjelp til hva da?
Det var ikke så lett for meg å be om hjelp, for jeg visste ikke hva det feilte meg eller hva jeg ønsket hjelp til. Jeg, jeg var bare annerledes enn jeg skulle være. Det var andre som ba om hjelp for meg. Jeg mistet gleden og hadde vanskelig med å gå på campus. Jeg hadde… Fortsett å lese Å be om hjelp til hva da?
Depressive breakdowns
Noen ganger, later jeg som om det går bra i lengre perioder. Men jeg har nesten sluttet med det overfor de nærmeste, for det er ikke så lett å spille og fremstå frisk når man er på sykehus. Men før sykehustiden, prøvde jeg å være student i Volda. Vi skriver 2003-2006. Det førte til en kollaps, ikke… Fortsett å lese Depressive breakdowns
a misguided sense of justice
Da jeg vokste opp, skulle jeg og broren min ha like mye cola i glasset. Coca cola med den rød logoen. Den svarte brusen med sukker i. Det endrer seg for de fleste når de når en viss alder. Man bytter til og med til lettbrus. Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det med at alt… Fortsett å lese a misguided sense of justice
Fra utadvendt til innadvent til utadvendt til innad…
Jeg ville foretrukket å leve i et land som ikke eksisterer. Kall det Fantasia, et sted jeg trenger ikke føle ansvar og alder spiller ingen rolle. Jeg vil være i et slikt land, laget av fantasi og med meg som en Gud som hadde styringen på alt som skulle skje og ingenting uforutsett skjedde, noensinne. Men det… Fortsett å lese Fra utadvendt til innadvent til utadvendt til innad…
Spørretimene
Når jeg vil snakke med deg? Klokken jeg står opp. Alt skal helst skje med en gang så det er over. Jeg liker å få fullført. Men jeg kan bli veldig stresset om jeg blir spurt om mange ting på kort tid. Det kan være enkle spørsmål som når jeg tror jeg er ferdig med noe, hvordan… Fortsett å lese Spørretimene
Som mine medstudenter? Ikke helt.
Kall meg en drop-out. Jeg ble sykemeldt på høyskolen fra eksamener og innlagt i lange perioder. Jeg gikk til mange leger uten å bli bedre. Det er jo ikke så rart, Asperger er ingen sykdom, men en funksjonshemning. Riktignok sosial og usynlig, men likevel: Den er der. Jeg har Asperger syndrom. Jeg blir ikke såret,… Fortsett å lese Som mine medstudenter? Ikke helt.
Å snakke for høyt eller for lavt
Personer med Asperger syndrom, snakker ofte enten for høyt eller for lavt. Mange hører godt, da de er sensitive for lyder. Derfor er det vanskelig å vite hvilket volum vi skal snakke i for å bli hørt. Enten prøver vi som sliter med dette å overdøve de andre lydene og stemmene og snakker høyere enn normalen, eller… Fortsett å lese Å snakke for høyt eller for lavt
