Eg har vore på teater i bokform. Eg har lese Jon Fosse sitt nye skodespel I svarte skogen inne (Samlaget 2023). Han skriv så eg ser heile skogen. Eg går meg ikkje vill i mørkeret, boka treff meg med leselys, leselyst og livslyst trass i at teksten eg las (og også livet) kan handle om… Fortsett å lese Sceneteppe over kvitt
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Dystopi, utopi
En erindring, et tankesprang: Når en gammel dame kanskje åtti plussligger i kistakan det hende hun gråter da? Jeg tenker på: gråter fordi hun ikke kan være hos oss mer. Stryke noen over håret, kinnet, si det går bra. Se nye generasjoner vokse opp, passe på at vi ikke gjør de største feilene, som får… Fortsett å lese Dystopi, utopi
Kuleramme
Jeg er her nå. Jeg regner også med mer. Framtid. Selv om jeg synes det kan være overveldende og uforutsigbart med det man ikke vet hvordan blir enda. Jeg setter pris på tall, det konkrete å regne med. Jeg fikk et minne i hodet, hentet fra barneskolen. Å sitte ved pulten sin, ha en stor… Fortsett å lese Kuleramme
Bismak av honning
Jeg har tilbrakt noen lesedager surrende over boka Grå bier (Cappelen Damm 2023, lesereksemplar fra forlaget), en roman av Andrej Kurkov som i dag regnes som Ukrainas viktigste forfatter. Jeg har da fått være i gråsonen mellom Ukraina og Russland. Jeg tror jeg forstår: krig og fred eller mer enn svart/hvitt. Romanen er en fortelling… Fortsett å lese Bismak av honning
På begge sider / delt i to
Jeg er både og. Jeg kan være omgjengelig og glad og jeg kan være vanskelig å komme innpå, forstå. Kanskje. Vil jeg tro. Om jeg skal prøve å lese: hva andre tenker. Jeg har glade dager. Jeg har triste dager. Jeg har effektive arbeidsdager. Jeg har sykedager. Jeg elsker å være med de jeg er… Fortsett å lese På begge sider / delt i to
Skremsel fra arkivet (fugl)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #263. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Her var vi, her er vi
Eg har lese Vi, forteljingar av Thomas J.R. Marthinsen (Solum Bokvennen 2023, lesareksemplar frå forlaget). Vi er 11 forteljingar om like mange konstellasjonar. Eg synst det var rett spennande å lese denne etter å ha hugsa på debuten til Marthinsen frå 2010 som også var ei samling forteljingar, under tittelen Du (Gyldendal). Du var skriven… Fortsett å lese Her var vi, her er vi
Reflekterte lyspunkt
Noen ganger, særlig om ting er litt vanskelig, kan man gruble litt ekstra. Man bekymrer seg kanskje, ser alt som man frykter. Det kan fort bli mørkt. Men jeg opplever også at jeg kan se fine ting rundt meg! Med mine egne øyne. Både rundt meg, i meg og i følelsene og hodet. Jeg satt… Fortsett å lese Reflekterte lyspunkt
Er det: Forskjellige steder i livet?
Har du fått høre folk si: Vi er på forskjellige steder i livet. Klart de har rett. For eksempel: Hvis noen har småbarnsfamilie mens jeg er singel. Men tenker de noen gang at det faktisk handler om noe mer grunnleggende forskjellig enn at vi her på forskjellig sted - akkurat nå? Det er sånn, at… Fortsett å lese Er det: Forskjellige steder i livet?
Time to write and tell…
Kan eg vere må å rose ein kritikarrost forfattar? Eg las den nye diktsamlinga til Ocean Vuong, som er hans andre. Ho heitar Tida er ei mor (Samlaget 2023) og er gjendikta frå engelsk av Mathias R. Samuelsen. Når eg les dikt som gir meg meir enn å vere fine strofer, kan eg sjå store… Fortsett å lese Time to write and tell…
