Det er torsdag. Jeg er på tur. En skikkelig lang tur. Og jeg har ikke vært på noen lang tur på veldig mange år. Jeg sier som Pippi i dag, om det en aldri har gjort før, at jeg klarer det helt sikkert. Gir meg selv litt av hennes selvtillit. Innlegget fortsetter under illustrasjonen. Ikke… Fortsett å lese Litt Pippi
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Fluestopp
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #216. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Snakkis: Når litteratur lever vidare
Eg ønska å lese noko av forfattar Inger Bråtveit og las om nokre av bøkene hennar for å bestille meg ei. Førstevalet falt på Siss og Unn (Oktober 2008) og ho blei til enda ei favorittbok for meg. I dag vil eg skrive litt om boka, som er skriven i direkte dialog med ein Tarjei… Fortsett å lese Snakkis: Når litteratur lever vidare
På vår klode
Jeg føler meg så innmari ofte fremmed sammen med andre. Også når jeg virkelig har prøvd å sette ord på noe jeg reagerer på, og forklare hvordan jeg oppfatter noe, opplever jeg ikke forståelse og folk kan se himmelfalne på meg. Som om vi ikke deler det å leve på jordet. Hvor er jeg da?… Fortsett å lese På vår klode
Ei gåve til/frå forfattaren som gir venleik til menneska
Dikt i samling av Lars Amund Vaage (Forlaget Oktober 2022) kom ut i mai i år, då forfattaren fylte 70 år. Boka er både ei feiring av han og ei litterære gåve til folket, som varma meg som lesar. Eg har kjend til forfattaren i ein del år, gjennom skrifta, særskilt fordi han våga å skrive… Fortsett å lese Ei gåve til/frå forfattaren som gir venleik til menneska
Kort fortalt (noe å skrive hjem om?)
Det er ikke mye å skrive hjem om, sier folk, titt og ofte. Og kanskje har de rett, har man dummet seg ut eller ikke lykkes med noe, skal man ikke være stolt. Man skal skamme seg. Men, for enhver pris? Jeg mener, man kan også lære noe av feilene sine. Og innrømmer man dem,… Fortsett å lese Kort fortalt (noe å skrive hjem om?)
Englevinger til jorden
Døden er livets ende(stasjon). Den er endelig, Døden. De fleste, har ikke valgt døden sin. Den kommer brått eller langsomt. Den skaper sorg, stort sett. Men jeg synes selv om det kan være vondt å snakke om, at det er viktig. Og ekstra viktig, syns jeg det er å få lov til å snakke om… Fortsett å lese Englevinger til jorden
Naudvakker
Nokre gonger når ein er sjuk, kan det kjennast godt å lese om sjukdom synst eg. Eg nytta høve no til å lese ein roman eg har hatt på lista ei lita stund, etter tips frå min mentor tidlegare i vårhalvåret. Boka heiter Anne og er av Paal-Helge Haugen (denne utgåva: Cappelen Damm 2015). Anne er sjuk. Boka… Fortsett å lese Naudvakker
Tid for is i magen…
Det er sommer. En fin pinseaften i været her. Det er noen dager sol, nå. Det er is i frysediskene, flere sorter enn i vinterhalvåret. Det er gode tilbud på multipakker. Det er bikini, det er shorts. Jeg kommer til kort. Er ikke med på gleden i en kø i kiosken. Står ikke på stranda… Fortsett å lese Tid for is i magen…
Bøkenes mai (månedsoppsummering)
Det har gått en måned til, mai du skjønne milde. Den har vært både kald og også litt kraftig, jeg har hatt vanskelige følelser og hatt vanskelige dager. Men jeg har også kjent på gleden ved å være til, skrive, ha en meningsfull jobb, familie jeg er glad i, skriving som gjør at jeg kjenner… Fortsett å lese Bøkenes mai (månedsoppsummering)
