Jeg er syk og gjør friske ting. Som å skrive, gå tur og ringe i telefonen, snakke om trivielle ting. Smile, le, være tante på FaceTime (niesen min kledde en truse på koserevens hode og jeg lo med). Invitere mamma og pappa på kaffe (når man bare kan treffe en eller to i hele denne… Fortsett å lese Syk/frisk (med friske inputs!)
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Helgerefleksjoner
Det er mandag. Det har vært en helg som ikke har vært A4. Den har vært på sykehuset, med sine rammer. Likevel er det slett ikke alltid de rammene er nok. Ting skjer, og det blir uforutsigbart. Når det er uforutsigbart, prøver jeg å klamre meg til det som er fast og trygt. Det jeg… Fortsett å lese Helgerefleksjoner
På kanten, på kanten
En dråpe i havet. På kanten av stupet. På dypt vann. Ved et veiskille. Alt dette er setninger jeg kunne brukt, om hvordan ting er. Altså både i den ene og andre retningen. I dag sitter jeg og tenker på hvordan det ville være hvis dråpen i havet var en vitaminpille som fikk alle fiskene… Fortsett å lese På kanten, på kanten
Fordøyelig litteratur
Jeg leser av og til om tilstander som ligner mine egne. Både for å lære og forstå, og også for å kunne skildre og forklare bedre til de som står rundt meg eller andre med lignende utfordringer. Sterk/svak håndbok om spiseforstyrrelser av Finn Skårderud (Ascehoug 2000) er en bok jeg lenge har ønsket å lese.… Fortsett å lese Fordøyelig litteratur
På min vei – helt grønn eller veldig erfaren
To streker er to armer er to som strekker seg mot deg. Vi hilser, uten å ta hverandre i hendene (korona). Det er fredag og kontaktpersonen for dagen hilser på meg. Jeg møter mange. Mange møter meg. De har sett noen som ligner, og likevel ikke. Min kombinasjon er litt spesiell, samtidig som alle mennesker… Fortsett å lese På min vei – helt grønn eller veldig erfaren
Når håpet ligner en vissen blomsterbukett
Jeg ligger i sengen. Hodet dingler som en vissen rose. Noe apatisk og viljeløst, og noe sorgfult, som om den prydet min kiste. Men det er ikke begravelse. Det er kampen for tilværelsen. Nei, vi er ikke på Farmen ano 1921. Vi er på sykehus. Jeg og rosen. Vi skal blomstre igjen. Jeg ser på… Fortsett å lese Når håpet ligner en vissen blomsterbukett
Reflektert
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #157. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Nok levert
"du er knusthoppsannen liten skrivefeil derdu er kunst"s. 82 i du er nok Velkommen, dikt, sier jeg når jeg vandrer i bøkenes verden. Jeg elsker å fylle opp hodet mitt med poesi. Jeg har lest du er nok av Victoria Dalsberget (Vigmostad & Bjørke 2021, lesereksemplar fra forlaget). Når jeg har lest, får jeg ofte… Fortsett å lese Nok levert
Oppvekstroman med sjel
Jeg har lest Shuggie Bain av Douglas Stuart, oversatt av Hilde Stubhaug (Gyldendal 2021, lesereksemplar fra forlaget). Shuggie Bain er en oppvekstroman fra 80-tallets Glasgow i Skotland. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet (blant annet nedlegging i gruvene) ser mange drømmene sine gå i oppløsning. Og menneskene går også i oppløsning, som… Fortsett å lese Oppvekstroman med sjel
Å måle seg
Blant oss på autismespekteret, er det mye fokus på detaljer. Vi ser ting andre ikke legger merke til. Mange av oss får oppheng. Når noe av opphenget får feste seg til en spiseforstyrrelse, blir det diffuse kaoset en del kanskje sliter med å identifisere, så veldig konkret. Jeg skal skrive litt om hverdagen min med… Fortsett å lese Å måle seg
