anoreksia nevrosa · Hverdag · samfunn

Smårips

Jeg tenker på de små jentene. De som skal begynne på ungdomsskolen og kjenner på kroppspress. Selv om jeg har anoreksia, har jeg aldri egentlig følt på kroppspresset. Mine vansker kommer innenfra, tror jeg. Frykten for å bli stor, frykten for å være menneske. Jeg husker jeg faket at jeg spiste frokost. Smørte smøreost, tine… Fortsett å lese Smårips

Hverdag · tilleggsvansker

Vissen

Noen ganger, rakner alt. Blomstene visner, og det gjør jeg også. Å være på sykehuset, får meg til å føle ta jeg har feilet med å prøve å leve. Men det betyr ikke at sykehuset er håpløst. De jobber for å gi meg det jeg trenger, så jeg står på beina igjen - og blomstrer.… Fortsett å lese Vissen

samfunn

Døden drar fulle hus

De siste månendene, har vi mistet mange viktige personer. Ari Behn, Jan Teigen, Beate Grimsrud, Finken, for å nevne noen. I samfunnet vårt, er vi veldig flinke til å rette oppmerksomheten til personer når de går bort. Jeg kunne ønske vi var flinkere til å vise at vi bryr oss g anerkjenner mennesker mens de… Fortsett å lese Døden drar fulle hus

bokanmeldse

Lydhør

Jeg har lest Stille nå av Anders Lunde (Spiss forlag 2018, lesereks). Det er en roman om noe det hviskes om, nemlig diagnostisering. Siri sin fire år gamle sønn, utredes for autismespekterforstyrrelse. Gjennom hendes notater, bli vi kjent med sønnen Brage og forholdet mellom henne og Håvard, pappaen i huset. Brage er opptatt av Knerten… Fortsett å lese Lydhør

Hverdag

Det tyngste kan fly

Kan du tenke deg noe tyngre, enn deprimerte dager? Triste mennesker, håpløse tanker. Liv som suges ut av kroppen. Jeg ligger i en sykehusseng nå. Men min erfaring er at også kølsvarte tanker kan fly, som ei mørk kråke, og flyktig som en sommerfugl. I hverdagen fokuserer jeg mye på muligheter. Det jeg kan gjøre… Fortsett å lese Det tyngste kan fly

anoreksia nevrosa · tilleggsvansker

To let grow

To let go, er et kjent uttrykk. To let grow, kan være like vanskelig når man har anoreksi og frykter vektoppgang. Gi slipp på kontrollen. La kroppen få alt den kunne drømme om. Det er jeg ikke klar for. Og kommer kanskje aldri til å bli. Det er litt vondt å innrømme. Som om jeg… Fortsett å lese To let grow

bloggutfordring · foto

Alle gode ting er trær (omkrans)

Wordless Wednesday / ordløs onsdag #124. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

bokanmeldse

Høyttravende/høythengende, som stjerner

Jeg har lest Paul Celan Etterlatt, dikt og prosa, i revidert, nykommentert og utvidet utgave (Kolon forlag 2020, lesereks). Samlingen kom ut i forbindelse med at den tyskspråklige poeten ville fylt hundre år (levde 1920 - 1970). Det er en unik samling,  gjendiktet ved Øyvind Berg. Mens andre skrev om krigen, skrev han om livet.… Fortsett å lese Høyttravende/høythengende, som stjerner

Hverdag

Solsikkert

Vi rår ikke over været, men klærne. Jeg var på sommersalg før timen min hos psykiateren forrige tirsdag. Da fant jeg meg en tynn og lett bukse med solsikker på, på Hennes & Mauritz. Den er på nå. Det gir litt glede med noe nytt i hverdagen. Jeg har også ordnet meg noen nye truser.… Fortsett å lese Solsikkert

asperger syndrom · Hverdag · tilleggsvansker

Maskering (ikke en flue fortred)

En del med Asperger syndrom, maskerer vanskene sine. Vi blir gode skuespillere i hverdagen vår. Får det til å funke, på et vis. Men inni oss kan det være veldig vanskelig og en stor kamp for å virke "normale." For eksempel må jeg ta meg sammen for ikke å skrike rett ut i butikken, når… Fortsett å lese Maskering (ikke en flue fortred)