Jeg har lesere som har Asperger selv, jeg har lesere som er pårørende, jeg har lesere som jobber i helsevesenet, jeg har lesere som aldri har hørt om Asperger syndrom. Det gjør bloggen min til et usynlig samlingspunkt. De som leser, ser ikke hverandre, men leser den samme teksten. Den blir nok også opplevd ulikt… Fortsett å lese Leserne mine og kunsten å uttrykke seg
Kategori: asperger syndrom
My camera is powered by unusual thinking and shoot dolls
Jeg har flere interesser, og interessene gjør at jeg har noe til felles med andre mennesker. På den måten kan vi si at dukkene mine har reddet meg fra isolasjon, samtidig som de har gjort meg oppslukt og latt meg fokusere på noe annet enn hvordan jeg har det. Jeg kan også bruke de til… Fortsett å lese My camera is powered by unusual thinking and shoot dolls
Å jobbe i et bibliotek
Mange drømmer om å bli filmstjerne, lege eller advokat. Jeg vil bli en liten grå mus på et bibliotek. Der skal jeg dele skrive-glede og lese-glede til store og små. Det vil være helt stille der, musestille, og vi kan snakke lavt til hverandre. Det er helt greit. Ingen vil klage over at jeg snakker… Fortsett å lese Å jobbe i et bibliotek
Søndag og nye sko
Jeg går på søndagstur på Internettet. I dag aner jeg ikke hvordan været er. Jeg har gardinene for. Orker ikke tenke på det, egentlig. Jeg vet det er sommer og at jeg ikke hører til. Jeg finner sko jeg har lyst til å kjøpe meg mens jeg vandrer nettet, side opp og side ned. Men sannheten… Fortsett å lese Søndag og nye sko
Superrollemodell
Jeg fant denne tittelen i hodet mitt et sted. Jeg ville så gjerne bruke den. Se for deg hodet som et stålskap med skuffer i. Jeg drar ut en og en. Øverst sitter hodet, for kommoden, eller skapet, lever. Livet lever og jeg leverer et blogginnlegg. Hodet mitt inneholder livserfaring. Jeg lærte da jeg var liten… Fortsett å lese Superrollemodell
Å få førerkortet
Et viktig steg inn i voksenlivet, inn i friheten, var for meg å ta førerkortet. Det gav en mestringsfølelse. Jeg hadde før oppkjøringen bestemt meg for å dø om jeg strøk. Jeg bestod. Jeg var 18, snart 19. Å være eller å ikke være sjåfør, ble til det absolutte: Å være eller ikke være. Jeg… Fortsett å lese Å få førerkortet
Å få en diagnose
Å få diagnosen 84.5 Asperger syndrom, som jeg fikk for drøyt et år siden, var oppklarende. AHA - var det derfor? En lyspære ble tent. Er det sånn det henger sammen? En brikke la seg i puslespillet av et liv. Lær deg tallene, 84.5. De er min trygghet i en verden av usikkerhet. Hvorfor hadde jeg… Fortsett å lese Å få en diagnose
From small things big things one day come
Dette synger Bruce Springsteen. Sånne setninger skremmer meg. Men når han synger det, virker det litt tryggere. Jeg er trygg på Springsteen. Han VAR sanger og ER sanger. Han har til og med holdt den samme stilen. Hva skjer når han dør? Holder det at musikken lever videre? Mange med Asperger syndrom er redde for… Fortsett å lese From small things big things one day come
På stedet hvil og hvil (om å aldri vokse opp til familie og jobb)
Jeg har som jeg har sagt før, spilt i skolekorps. Der ble vi da vi marsjerte, kommandert til posisjonen hvil og hvil da vi stoppet opp. Posisjonen kjenner du kanskje fra militæret? Jeg står sånn nå, noen minutter, før jeg fortsetter å skrive. Jeg blir på stedet hvil. Jeg blir ikke voksen og mor og… Fortsett å lese På stedet hvil og hvil (om å aldri vokse opp til familie og jobb)
Kroppskontakt på godt og vondt
Når noen holder i kroppen min, eier de noe som jeg ikke engang selv har kontroll over. Derfor er klemmer vanskelige. Jeg vet ikke helt hvor kroppen min slutter! Jeg mister meg selv inni klemmen din og vet ikke når jeg får tilbake kroppen min etter kinn mot kinn. Noen holder en klem lenge, andre… Fortsett å lese Kroppskontakt på godt og vondt
aspergerinformator.com 