Det er mange steg å gå. Fra å være innlagt på sykehus til å fungere mer eller mindre i samfunnet. Antakelig noe jeg må stå i, og kjempe med, resten av livet. Men selv om det krever hardt arbeid, opplever jeg gleder i hverdagen min. Og nettopp i dette arbeidet også. Alle arbeid jeg gjør… Fortsett å lese Hverdagens dans
Kategori: Hverdag
Islagt eller smeltevann
Noen ganger har jeg et tykt lag av is over meg, rundt meg. Som isen ligger om vinteren. Og man kan skli og slå seg om man omgås meg. Men jeg kan også smelte, og være myk og varm og renne som en bærekraftig elv. Utrolig nok. Det er fint å se, når jeg er… Fortsett å lese Islagt eller smeltevann
Rund-i-kantene-perspektiv
Jeg er ansett for å være litt firkantet. Mange med autisme får nok høre det vi, at hjernen vår er litt firkantet. Men noen ganger er jeg også veldig rund! Fordi jeg er "annerledes" enn normen kanskje, er jeg også selv opptatt av å inkludere andre som er annerledes enn flertallet. Jeg vil selvsagt også… Fortsett å lese Rund-i-kantene-perspektiv
Når sant skal skrives
Jeg finner inspirasjon til skriving hos mange forskjellige forfattere. De gir meg lyst til å leke med språket og til å gå i dybden av mitt eget, samtidig. Jeg får lyst til både det som er akkurat å skrive, og det som er å fortelle om et eller annet. Som jeg kanskje ikke vet hva… Fortsett å lese Når sant skal skrives
Red Cross… og røde tråder i en livshistorie
Rød er en viktig farge. Den symboliserer det varme, på kranen, for eksempel på springen eller i dusjen. Det gjør at jeg verken fryser eller brenner meg, uten å vite det på forhånd. Jeg får ikke en kalddusj, om jeg følger fargekodene. Rød er også fargen på blodet vårt, og varmen i kjærligheten. Vi bruker… Fortsett å lese Red Cross… og røde tråder i en livshistorie
Rynkefjes smiler
Etter bursdagen min i januar, gikk jeg over fra en annen smarttelefon til iPhone 13. Den har et ganske godt kamera, og da jeg scrollet på bildene mine her om dagen, selfiene, så jeg noe interessant. Bildene tatt med den andre telefonen, hadde et slags filter som glattet ut fjeset, fikk ikke med detaljene. Denne… Fortsett å lese Rynkefjes smiler
Fraleste februar, en litteraturfest
Februar har vært her. Jeg har ikke gjort noen store ting, bare hverdagen min. Og den er stor nok, for meg, her og nå. Noen ganger er den mer enn jeg kan håndtere. Men jeg kjenner på gleder også når noe er vanskelig og jeg egentlig er fanget i det autistiske skallet mitt og bare… Fortsett å lese Fraleste februar, en litteraturfest
Bakom lurer snøen
Det begynner å kjennes ut som vår, selv om det enda er kuldegrader stadig vekk og vi innimellom får snøfall. Også mars, er en lunefull måned. (Velkommen, mars!) Sola vil også skinne, og jeg vil skinne med. Som under en spotlight. Der, på livets scene, kaster jeg også skygger. Det er noe av det nødvendige… Fortsett å lese Bakom lurer snøen
Selvportrett i rødt og grønt
Noen ganger, reflekterer jeg over hvem jeg er. Sånn i korte trekk, er jeg liksom en dame med litt problemer med seg selv. Men kan jeg også være fin? Et helt menneske, også når hun reflekterer seg i speilet? Det rød og grønne i bildet, minner meg om at jeg kan se nyanser og kontraster.… Fortsett å lese Selvportrett i rødt og grønt
Vinterferie (listelykke)
Jeg er ikke barn med vinterferie. Jeg er heller ikke voksen med barn med vinterferie. Jeg er ikke voksen som er hjemme fra jobb i disse tider, av en eller annen annen grunn, heller. Men likevel føler jeg den. Vinterferien. Den legger seg som et teppe av snø, en røyk av nystekte boller, kakao som… Fortsett å lese Vinterferie (listelykke)
