Hverdag

Hverdagens dans

Det er mange steg å gå. Fra å være innlagt på sykehus til å fungere mer eller mindre i samfunnet. Antakelig noe jeg må stå i, og kjempe med, resten av livet. Men selv om det krever hardt arbeid, opplever jeg gleder i hverdagen min. Og nettopp i dette arbeidet også. Alle arbeid jeg gjør… Fortsett å lese Hverdagens dans

Hverdag · tilleggsvansker

Islagt eller smeltevann

Noen ganger har jeg et tykt lag av is over meg, rundt meg. Som isen ligger om vinteren. Og man kan skli og slå seg om man omgås meg. Men jeg kan også smelte, og være myk og varm og renne som en bærekraftig elv. Utrolig nok. Det er fint å se, når jeg er… Fortsett å lese Islagt eller smeltevann

Hverdag · samfunn

Rund-i-kantene-perspektiv

Jeg er ansett for å være litt firkantet. Mange med autisme får nok høre det vi, at hjernen vår er litt firkantet. Men noen ganger er jeg også veldig rund! Fordi jeg er "annerledes" enn normen kanskje, er jeg også selv opptatt av å inkludere andre som er annerledes enn flertallet. Jeg vil selvsagt også… Fortsett å lese Rund-i-kantene-perspektiv

Hverdag · skriving

Når sant skal skrives

Jeg finner inspirasjon til skriving hos mange forskjellige forfattere. De gir meg lyst til å leke med språket og til å gå i dybden av mitt eget, samtidig. Jeg får lyst til både det som er akkurat å skrive, og det som er å fortelle om et eller annet. Som jeg kanskje ikke vet hva… Fortsett å lese Når sant skal skrives

Hverdag

Red Cross… og røde tråder i en livshistorie

Rød er en viktig farge. Den symboliserer det varme, på kranen, for eksempel på springen eller i dusjen. Det gjør at jeg verken fryser eller brenner meg, uten å vite det på forhånd. Jeg får ikke en kalddusj, om jeg følger fargekodene. Rød er også fargen på blodet vårt, og varmen i kjærligheten. Vi bruker… Fortsett å lese Red Cross… og røde tråder i en livshistorie

Hverdag

Rynkefjes smiler

Etter bursdagen min i januar, gikk jeg over fra en annen smarttelefon til iPhone 13. Den har et ganske godt kamera, og da jeg scrollet på bildene mine her om dagen, selfiene, så jeg noe interessant. Bildene tatt med den andre telefonen, hadde et slags filter som glattet ut fjeset, fikk ikke med detaljene. Denne… Fortsett å lese Rynkefjes smiler

Hverdag

Fraleste februar, en litteraturfest

Februar har vært her. Jeg har ikke gjort noen store ting, bare hverdagen min. Og den er stor nok, for meg, her og nå. Noen ganger er den mer enn jeg kan håndtere. Men jeg kjenner på gleder også når noe er vanskelig og jeg egentlig er fanget i det autistiske skallet mitt og bare… Fortsett å lese Fraleste februar, en litteraturfest

Hverdag

Bakom lurer snøen

Det begynner å kjennes ut som vår, selv om det enda er kuldegrader stadig vekk og vi innimellom får snøfall. Også mars, er en lunefull måned. (Velkommen, mars!) Sola vil også skinne, og jeg vil skinne med. Som under en spotlight. Der, på livets scene, kaster jeg også skygger. Det er noe av det nødvendige… Fortsett å lese Bakom lurer snøen

Hverdag

Selvportrett i rødt og grønt

Noen ganger, reflekterer jeg over hvem jeg er. Sånn i korte trekk, er jeg liksom en dame med litt problemer med seg selv. Men kan jeg også være fin? Et helt menneske, også når hun reflekterer seg i speilet? Det rød og grønne i bildet, minner meg om at jeg kan se nyanser og kontraster.… Fortsett å lese Selvportrett i rødt og grønt

Hverdag

Vinterferie (listelykke)

Jeg er ikke barn med vinterferie. Jeg er heller ikke voksen med barn med vinterferie. Jeg er ikke voksen som er hjemme fra jobb i disse tider, av en eller annen annen grunn, heller. Men likevel føler jeg den. Vinterferien. Den legger seg som et teppe av snø, en røyk av nystekte boller, kakao som… Fortsett å lese Vinterferie (listelykke)