Jeg kom til å tenke på graffiti - både slik den fremstår som kunstform i gatemiljø og som små tagger for eksempel i tunneler, på offentlige toaletter og busskurene/togperongen. Ofte handler det om å legge igjen en signatur, her var: .... Jeg tenkte litt videre på dette med signaturer, det å legge igjen et avtrykk.… Fortsett å lese Signaturer på fasader? En sammenligning
Kategori: kroppen
Å bevege seg i det små
Tro kan flytte fjell. Så, om man tror at man er litt mer ålreit så blir man kanskje et bedre speilbilde å møte på speilflata på garderobeskapet? Spøk til side, det er litt alvor i det. Noen dager synes jeg det er vanskelig å se meg selv. Kroppen endrer seg litt når man er syk.… Fortsett å lese Å bevege seg i det små
Lørdag, jeg lover deg (meg)
Det er singels day i dag. Kanskje kan jeg prøve å love meg å elske i alle fall meg selv, i det minste litt, sånn av og til. Også fordi kanskje du liker meg litt. Titt eller ofte. Kroppen min står foran meg. Jeg står inni den. Er den stor, er den truende? Er jeg… Fortsett å lese Lørdag, jeg lover deg (meg)
Helsekost(elig)
Alt har sin pris. Både å leve et usunt liv, helseskadelig på den ene eller andre måten, og å leve et supersunt liv der man kanskje velger bort ting man syns hadde vært godt for sjelen.Jeg tenker, i kollisjoner av våre ønsker, er det litt å smile av - samtidig som det er en rot… Fortsett å lese Helsekost(elig)
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Etter at jeg fikk skaden(e) i ryggen, som viste seg å være brudd... på brudd, på brudd... gikk jeg turer hver dag. To om dagen om det ikke var arbeidsdag og en enda litt lengre hvis det var jobb til klokken 15. Det har jeg ikke kunnet gjøre siden oktober. Og jeg tenker - hvordan… Fortsett å lese Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Bygge meg opp ned
Jeg kunne gitt tapt. Jeg kunne dermed tapt. Hele livet. Gått tapt. I stedet er jeg her. Kanskje gjør jeg store ting små, som kjærligheten (jeg ikke alltid er en del av) kroppen min, døden mange går og er redde for og gjør alt for å unngå. Dette kan være dumt, selvfølgelig, og gjøre meg… Fortsett å lese Bygge meg opp ned
Diffust vs klartekst
Som jeg skrev litt om i går, med tittelen småplukk, henger jeg meg opp i detaljer. Også derfor, er det viktig med klartekst for meg. At jeg forstår hva som menes, slik at jeg ikke dikter meg opp hva jeg tror folk egentlig mener. Når de sier noe annet, eller bare ikke er tydelige, kommer… Fortsett å lese Diffust vs klartekst
Tilhørighet, small-talk og gruppeklem
Da jeg så dette motivet på Kolbotn (19.03.2022), tenkte jeg på tre ting (som munner ut i utilpasshet) rundt det å leve med autisme for meg: 1. Det med å ikke føle seg som en del av gjengen, i sånne små klinsjer. Med barn her, og jeg er ikke lenger barn engang, så nå faller… Fortsett å lese Tilhørighet, small-talk og gruppeklem
Med lov til å klemme
I går, klokken 16.00, gjenåpnet Norge etter pandemien Covid-19. Noen regler for karantene og testing osv., gjelder, men det er omtrent tilbake til normalen. Samfunnet og friheten der, slik vi kjenner den. Fra før Norge stengte ned. Da det var lov å gå på konsert, reise til Syden eller håndhilse på fremmede. I dag, sitter… Fortsett å lese Med lov til å klemme
aspergerinformator.com 