Elsker deg, under kirsebærtreet i tankene mine. Liksom blomstrer opp, ut av knoppene, hengende som blader av nervetråder. I kommunikasjonen vår, min bekjente venn, har jeg bedt deg dra til helvete som om alt er lov, i krig og kjærlighet. Men det er det ikke. Alt er ikke lov venner i mellom. Man skal alltid,… Fortsett å lese Alt er love
Kategori: sosialt
Gir meg (over til deg)
Det var en sånn deilig dag. Jeg satt og hørte på musikk. Levi Henriksen i Spotify med Bose på hodet. Han sang om å legge seg ned å vente, om det å dø. Han sang også om å gi seg - over til deg. Og det er det jeg vil gjøre i dag. Jeg vil… Fortsett å lese Gir meg (over til deg)
Ensom, men ikke alene
Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Det er den følelsen jeg ofte rammes av i sosial omgang med personalet. Vi er på hver vår bølgelengde. Vi har hver vår agenda. Selv om vi prøver å samarbeide, er det tydelig at jeg har et helt liv… Fortsett å lese Ensom, men ikke alene
Tilpasningstrangen
Lørdag 23. mars skrev jeg om at andre ler, og om å henge med på notene. En trofast leser, som også har diagnosen, er overrasket over at så mange andre med diagnosen, som for eksempel meg, er opptatt av å henge på disse notene. Han stilte spørsmålstegn ved tilpasningstrangen, siden han selv er en fritenker.… Fortsett å lese Tilpasningstrangen
Hallaisen
Jeg er hun derre bloggeren Aspergerinformator. Hun som sjelden sier hei til leserne når hun skriver. Fordi jeg glemmer at vi snakker sammen. At det er en dialog. Jeg er så opptatt av å formidle en stemning, situasjon, følelse, holdning. Ja, you name it. Også kommer jeg liksom litt til kort i sånne samtaler. Jeg… Fortsett å lese Hallaisen
De andre ler
Vi så på Nytt på Nytt og personalet knegget en trillende latter. Den begynte i magen og spratt ut av munnen. Jeg prøvde å smile, prøvde å henge med på vitsene. Men jeg responderte for sakte og latteren sitter ikke lenger så løst. Man blir litt knytt inni seg, av å være nedstemt. Noen i… Fortsett å lese De andre ler
Portrettfotografering (jeg møter verden)
Jeg var på fotokurs i forrige uke på Batteriet i Oslo ved Olav Helland. Vi øvde oss på å fotografere med litt vanskelige lysforhold, og tok portretter av hverandre. Jeg fikk fotografere Ezekiel Gbayee. Takk for et sosialt avbrekk og input. Jeg + samfunnet = sant. Etter å ha vært sosial sånn, tar det tid… Fortsett å lese Portrettfotografering (jeg møter verden)
Hvem er jeg uten hjelpeapparatet?
Jeg er så usannsynlig liten og betydningsløs og passiv om jeg ikke hadde hatt et helt reisverk av mennesker rundt meg. De som passer på at jeg ikke går ned i vekt, at jeg ikke skader meg mer alvorlig, at jeg kommer meg gjennom dagene, at det ikke oppstår kriser som ikke kan håndteres, de… Fortsett å lese Hvem er jeg uten hjelpeapparatet?
Noen nærmer seg meg
...med stormskritt. Rett inn i Messenger. Hei, jeg vil følge deg. Eller noe sånt. Og så sier jeg ja og vandrer sammen med disse nye vennene. Noen blir flyktige vennskap, andre nærmere relasjoner. Noen å skrive med og for. Noen å tilbringe tid med. Noen å dele opp og nedturer med. Noen som jeg kan… Fortsett å lese Noen nærmer seg meg
Mitt forsvar mot følelser
Mange med autisme, opplever at følelsene opptrer veldig samtidig. Altså at man føler fryktelig mye på en gang og ikke får kommunisert det korrekt ut. Det er et problem jeg har. Jeg er sint og glad om hverandre og jeg har fått høre at jeg er vanskelig å bli kjent med. At det er litt… Fortsett å lese Mitt forsvar mot følelser
aspergerinformator.com 