Jeg har det vanskelig. Det er det ingen tvil om. Jeg har vanskeligheter utover det gjennomsnitts-aspergeren har. Hva enn det måtte være, det å være gjennomsnittsaspergeren. Jeg kjenner bare meg selv godt, for jeg går ikke så godt sammen med andre, verken personer med eller uten Asperger, spesielt ikke de på min egen alder. Det… Fortsett å lese Du er den fineste komplimenten jeg noen gang har fått
Kategori: sosialt
Splitterpine (men vi er ikke gale)
Personer med Asperger syndrom er ikke gale. Asperger er ikke en diagnose som sier at vi er feil eller gale. Det er en diagnose som forteller noe om forskjelligheten vår fra andre mennesker, inkludert styrker og svakheter/utfordringer. De negative sidene, kan av og til også være positive, satt i rett lys. Det kommer jeg tilbake… Fortsett å lese Splitterpine (men vi er ikke gale)
«Det er veldig veldig.» Sitat slutt.
Sitatet oppsummerer hvordan det er å ha Asperger. Jeg leser en roman (Nysgjerrigper av Belinda Bauer) med en karakter som heter Patrick. Han blir spurt om hvordan det er å være han. Han har ikke blitt spurt om det før. Han vet at han er annerledes, og at han ikke forskjellig fra seg selv. Jeg synes det er… Fortsett å lese «Det er veldig veldig.» Sitat slutt.
Å danse med Asperger syndrom
Livet er ingen dans på roser, verken for mennesker med eller uten Asperger syndrom. Noen med Asperger, er også klossete til å danse om vi plukker uttrykket fra hverandre og tolker det bokstavelig som vi har tendens til å gjøre. En tendens som gjør kommunikasjonen vår vanskelig og deg irritert på meg. Det å koordinere… Fortsett å lese Å danse med Asperger syndrom
Hvorfor er jeg så lett å like?
Det har forundret meg, hvordan fremmede mennesker blir glade i meg. Jeg tror det handler om en oppriktighet. At jeg når frem til mennesker på en spesiell måte. At jeg rører noe ved dem, uten at vi kan sette helt fingeren på hva. Det er min største styrke og min største svakhet, for jeg klarer… Fortsett å lese Hvorfor er jeg så lett å like?
Aspie-angst
Aspergerangsten er den du kjenner når du våkner om morgen og ikke vet hva dagen vil bringe, og den lille uvissheten gjør deg så engstelig at du ikke tør å tenke på noe annet enn at dagen begynner med frokost for så å legge hodet under dyna igjen. Angst er en av de vanligste tilleggsvanskene… Fortsett å lese Aspie-angst
Minneboka
Jeg var åtte år, gikk i førsteklasse og hadde en minnebok i sekken. Gul-beige. Jeg lot læreren skrive i den. Det var et dikt om at det blir lykke i mine fotspor. Hvor hen jeg går. Jeg har sluttet å gå. Punktum. Finale. Applaus! (Du ser meg enda.) Spole tilbake. Komma, komma, punktum, strek, det… Fortsett å lese Minneboka
Du trodde du var så kul (jeg forteller)
Du trodde du var så kul da du mobbet meg, du som ble mobbet selv. Du trodde du var så kul da du plasserte en planke med limpistollim på hånda mi, klemte til og sørget for at jeg fikk et brannsår. Jeg trodde jeg var så kul da jeg hadde noen å skylde på, men… Fortsett å lese Du trodde du var så kul (jeg forteller)
Mobbeboka – en bok som bør stå i alle ungdomshjem
Humanist forlag har kommet med en veldig viktig bok. Den heter Mobbeboka - Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om og er laget for ungdom. Hvorfor det er så viktig? Fordi det preger livet til den som blir mobbet og de som mobber, og fordi mobbing og ensomhet er hovedårsaken til at… Fortsett å lese Mobbeboka – en bok som bør stå i alle ungdomshjem
På skole, på skole, på sporet
Det var barne-og ungdomsskole. Det var videregående og høyskole. Det var jakten på å bli journalist før jeg trakk meg inn i psykiatrien, eller ble dyttet inn, som pasient. Dagens tema i skriveutfordringen med Marthe fra Livets rose er skole. Glemmebok Hendene over papiret. Hodet bøyd mellom skuldrene. Bladene er ark i en kladdebok, resirkulert… Fortsett å lese På skole, på skole, på sporet
