Noen med Anoreksi overtrener. Jeg har vært for lat til å dra treningen for langt. Jeg har ikke klart det. Jeg har ikke hatt kreftene til det. Når jeg har løpt, har det vært for å komme unna noen. Komme meg vekk. Rømme fra hele sykehussystemet, livet, meg selv. Men som alle vet, to sykepleiere er sterkere… Fortsett å lese Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Kategori: spesialinteresser
Fengsel – en institusjon for de som ikke er utilregnelige
Jeg gjennom avis. Jeg blar og blar, nesten hysterisk. Har jeg drept noen, har jeg gjort underslag, har jeg begått et ran, har jeg tent på skogbrann, har jeg...? Jeg gjennom dagen. Hva sier de på radioen? Tygger frokost. Smaker blod. Drikker Pepsi Max. Bobler i magen. Noe i meg henger seg fast. Jeg… Fortsett å lese Fengsel – en institusjon for de som ikke er utilregnelige
The End
Jeg ser meg over skulderen. Der bak sitter M og følger meg med ett øye. Det andre øyet er på telefonen. Jeg vet ikke om han er på VG.no eller Facebook. Jeg har heller ikke googlet han. Kanskje jeg skulle gjøre nettopp det, slik jeg gjorde med læreren fra videregående. Jeg fant henne, og lagde… Fortsett å lese The End
Minneboka
Jeg var åtte år, gikk i førsteklasse og hadde en minnebok i sekken. Gul-beige. Jeg lot læreren skrive i den. Det var et dikt om at det blir lykke i mine fotspor. Hvor hen jeg går. Jeg har sluttet å gå. Punktum. Finale. Applaus! (Du ser meg enda.) Spole tilbake. Komma, komma, punktum, strek, det… Fortsett å lese Minneboka
På skole, på skole, på sporet
Det var barne-og ungdomsskole. Det var videregående og høyskole. Det var jakten på å bli journalist før jeg trakk meg inn i psykiatrien, eller ble dyttet inn, som pasient. Dagens tema i skriveutfordringen med Marthe fra Livets rose er skole. Glemmebok Hendene over papiret. Hodet bøyd mellom skuldrene. Bladene er ark i en kladdebok, resirkulert… Fortsett å lese På skole, på skole, på sporet
Striskjorte og havrelefse
Hun snur seg i senga, dytter dyna til side. Ingenting er vanlig. Alt er uvanlig; som en sykehusseng. Den har hjul og elektrisk heving der puta skal ligge. Så sitter hun oppe, uten å bruke en magemuskel. Hvis jeg vil. Jeg graver i pysjen. Jeg griper etter en bandasje. Ønsker å være naken, helt naken som… Fortsett å lese Striskjorte og havrelefse
Aspergerlykken
Aspergerlykken er den jeg opplever når jeg har tatt noen bilder av dukkene og legen sier det er dritfint, bildet mitt, og når jeg ser det selv, at bildene mine er annerledes og noe mer enn bare dukkefoto. Aspergerlykken er når noen sier "fy fader så bra skrevet," og jeg kjenner at det var mine… Fortsett å lese Aspergerlykken
Duplo og neseblod
Å være Aspergerbarn, er å prøve å leke som alle andre barn. Hjemme lekte jeg med duplo og dukkehus og i barnehagen la jeg puslespill mot min vilje. Tema for denne ukens skriveutfordring med Marthe fra Livets rose er "barnehage." Minstemann ut Det er så rent her. Snøen er hvit på lekeplassen. Jeg, jeg er… Fortsett å lese Duplo og neseblod
Følelser og anti-fornuft
Jeg og Marthe fra Livets rose har gått fra konseptene (les forlatt fotoutfordringen i denne omgang) og begynt på en skriveutfordring. Vi skriver valgfri tekst om et bestemt tema hver uke i ti uker fra nå. Dagen er flyttet fra lørdag til fredag av praktiske årsaker men vil være ukentlig (vi går ikke helt fra… Fortsett å lese Følelser og anti-fornuft
Tusen tanker
To øre for tankene dine, sa mamma da jeg var liten. Egentlig kunne jeg blitt rik. Jeg har tusen tanker. Å ha Asperger innebærer å undre seg på hva folk mener når de sier noe, fordi vi tar ord for ord så bokstavelig og prøver desperat å fange opp konteksten. Vi får da med oss… Fortsett å lese Tusen tanker
aspergerinformator.com 