Jeg har sett en del på NetFlix-serien "Orange is the new black" på DVD. De tre første sesongene. Den fjerde er ikke ute på DVD enda. Og til sommeren kommer nummer fem på flix. Ved mine fulle fem, har jeg fotografert basert på tittelen. Ikke basert på innholdet, som er opphold på et kvinnefengsel. Men… Fortsett å lese Orange is the new black
Kategori: spesialinteresser
Å være skvetten
Da jeg vokste opp, var jeg lettskremt. Jeg var redd for de store tingene, som at huset skulle begynne å brenne eller pappa og mamma dø, men jeg var også redd bare for å være til. Det var ikke uten grunn at jeg holdt meg mest for meg selv eller sammen med familien min. Det… Fortsett å lese Å være skvetten
Eg ser ikkje kvar dag
Den ruller gjennom stua mi slik bare musikk kan rulle. Jeg sier det er stua mi, siden det bare er jeg som får bruke den. Stua mi ligger litt for seg selv i en tarm på sykehuset. Ikke en slik tarm vi har i magen. Men Eidsvågs stemme runger ut. Han synger at han kan… Fortsett å lese Eg ser ikkje kvar dag
Sentral Kohrens
Det sies at personer med Asperger syndrom har svak forståelse for helheter / sentral kohrens. Det kjenner jeg meg mye igjen i. Jeg sliter med å se helheten. Ser ikke skogen for bare trær er et uttrykk som passer godt på meg. Og det er jeg som er utgangspunktet i denne bloggen om Asperger syndrom.… Fortsett å lese Sentral Kohrens
«Ingen er så god som du»
Husker du kjærlighetsvisa? Jeg ble fra jeg var liten sunget for. "Ingen er så god som du" av Halvdan Sivertsen og "Det vakreste som fins" av Jahn Teigen. Jeg var spesiell, men lite visste vi da om utfordringene mine. Jeg var et sprudlende, smart/intellektuelt barn. Jeg brukte vanskelige ord og hadde godt ordforråd. Jeg kunne… Fortsett å lese «Ingen er så god som du»
Vår etter år
År kommer og år går, vår etter vår. Jeg vet godt at året begynner i januar, men da er enda fuglene så stille at det ikke plager meg at et nytt år er i gang uten at jeg henger med. Men når våren kommer, alt det hvite tiner og kjærligheten begynner å vandre hånd i… Fortsett å lese Vår etter år
Når døden skjærer seg
Vi snakker ofte om at noe skjærer seg når ting ikke går etter planen. For noen Aspergere skjærer det seg ofte veldig drastisk og galt, det som for andre bare var et lite feilskjær. Jeg tenkte det passet å skrive litt om det på skjærtorsdag. Utdanningen skar seg fordi jeg hadde angst for å gå… Fortsett å lese Når døden skjærer seg
Så nært, så fjernt
Jeg gikk helt inntil. Helt inntil motivet. Mitt nye Canon 24 mm objektiv har en nærgrense på bare 13 centimeter. Jeg nyter tyngden av kamera i hendene mine, velger meg fokuspunkter og knipser i vei. 58 bilder på et kvarter. Siden det er en vidvinkel, kommer jeg samtidig langt unna. Og slik er det å… Fortsett å lese Så nært, så fjernt
Jeg gikk en tur på stien
En sjelden gang, har jeg lyst til å gå ut. Ut i det fri. Ut i verden. Ut av meg selv. Og så går jeg før jeg blir tilbakeholdt av personalet. Men denne dagen skulle vi gå sammen. Jeg og personalet. Riktig nok bare på sykehusområdet, men likevel fullt og helt på vei og sti.… Fortsett å lese Jeg gikk en tur på stien
Å (fors)vinne
Noen ganger, når jeg sitter med dukkene mine, glemmer jeg at jeg er meg, et medmenneske. Jeg tror jeg liker dukkene fordi ingen andre forstår dem og fordi dukkene ikke er et idiotisk menneske. De kommer i alle farger og fasonger; mennesker, antroer og dyr. Hva er et idiotisk menneske? Et helt alminnelig vesen med behov… Fortsett å lese Å (fors)vinne
