Innlegget inneholder sponsorat fra Black Cat. Jeg er stadig på jakt etter gode opplevelser. Jeg er kanskje en lykkejeger, og det ned til minste detalj når det gjelder å planlegge. Jeg elsker å servere besøket mitt, besøkene er nemlig bærebjelken for at jeg ønsker å leve i egen bolig i stedet for å gi opp… Fortsett å lese Fine finesser (å kunne servere gjestene sine)
Kategori: anoreksia nevrosa
Dinosaurus Rex
Jeg skriver anoreksi på norsk (anoreksi) men i papirene mine (skrevet av de høyerestående behandlerne) står ofte en annen skrivemåte - med x. Det får meg til å assosiere til de store dinosaurene, nærmere bestemt Dinosaurus Rex. Det er fascinerende hvordan hjernen assosierer og vi får bilder i hodet. Særlig dette bildet, som er ganske… Fortsett å lese Dinosaurus Rex
Inni speilet
Jeg har en spiseforstyrrelse. Den preger meg hele tiden. Hver dag, er dagen min preget av regimet jeg lever under fordi jeg har anoreksi, med kostliste, turrestriksjoner osv. Og ikke minst. Mangel på fleksibilitet. Den viser seg med min egen rigiditet. Angsten for å endre noe som helst, når det kommer til rutiner som kan… Fortsett å lese Inni speilet
Sosial skulptur
Når anoreksien klorer seg fast til kroppen min, føler jeg av og til at jeg er noe sånt som en sosial skulptur. Altså, sosial fordi jeg er levende, men skulptur fordi jeg liksom står på utstilling. Og folk vet å se på skulpturer. Jeg husker særlig blikkene da jeg levde med sonde, hvordan folk tok… Fortsett å lese Sosial skulptur
Å leve tett på meg
Jeg er åpen om tilstanden min, nå som jeg er voksen og har fått diagnostisert mitt Asperger syndrom sammen med tileggsvanskene som har satt sitt preg på meg. Men jeg er ikke bare diagnoser. Jeg er først og fremst et menneske. Og det mennesket er noen glad i. Det handler om å møte hverandre. Jeg… Fortsett å lese Å leve tett på meg
Tynnslitt
Noen ganger, får fraser en betydning. Som "veiet og funnet for lett." Og det faktum får konsekvenser. Jeg må både spise mer, og får restriksjon som innebærer at jeg ikke får gå turene mine mer. De små avbrekkene jeg setter pris på. I mellomtiden, prøver jeg å tenke på foto og kanskje jeg vil se… Fortsett å lese Tynnslitt
Gå forbi
Jeg forlater livet. Ofte. Jeg forsaker maten. Jeg spiser "næring" på resept, slik at jeg ikke går ned i vekt, men jeg tar ikke del i det fine med å samles rundt et måltid. Feire. Sette meg på kafé med en venninne. Jeg bare går forbi. Det betyr ikke at jeg ikke får med meg… Fortsett å lese Gå forbi
Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
...og alt jeg ikke snakker om. Jeg snakker ikke om at det er med angst jeg står opp om morgen. At jeg fristes til å legge meg igjen, men noen ganger er for redd. For at dagen skal dø og jeg gå opp i vekt. At jeg andre dager må sove fordi dagen kjennes for… Fortsett å lese Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
Fra knust til kunst
Foto.no, en butikk der jeg handlet kamerahuset mitt og annet fotoutstyr, samt har vært på kurs om makrofotografering, har også et bredt utvalg fotobøker. Jeg fikk tilsendt boken The Gatekeeper med og om fotografkunstner Lene Marie Fossen til denne omtalen. Forsiden Dette er en eksklusiv bok. Påkostet med brettede ark til å folde ut. Livet… Fortsett å lese Fra knust til kunst
Voksensmerter
Jeg går i barndomGnagsår på hælen, skrubbsår på kneetKneler og ber til GudOm evig ungdomet dikt fra 27. juli 2020 med tittel: Voksensmerter Anoreksi er å stoppe tiden. Det er fotografi også. Og for meg, er de to tingene fundament i tilværelsen min. Den syke anoreksien og den friske fotograferingen, som jeg vil si er… Fortsett å lese Voksensmerter
aspergerinformator.com 