Det er så mange ord jeg sluker. Og jeg skriver og ser for meg ord som bilder når jeg skriver. Som et ispapir i vinden, kanskje glippet ut av små, ivrige barnehender eller en dame med dårlig samvittighet i førtiårene. Hvorfor er det sånn, at vi forventer dårlig samvittighet hos folk som koser seg og… Fortsett å lese Ispapir i vinden
Kategori: anoreksia nevrosa
Feste blikket fast
Det er mandag. Jeg har vært hos fastlegen. Jeg har sittet fjellstøtt og sagt det går greit, på en måte. Og så er uka for fullt i gang, helt på ekte. Det er ekte følelser og ekte mennesker og ekte relasjoner. Ikke bare i hodet mitt dette. Som når jeg ligger i sengen og fantaserer… Fortsett å lese Feste blikket fast
Kunne ønske
(Kunne ønske) jeg så henne du ser, i speilet når jeg foreviger meg i en selfie, den du ser når du ser på meg. Med brilleglass på nesa og luggen feiet bakover, du er så varm, sola liksom smelter deg som om du var klam plastelina, klemt på av firåringen du er bestemor til. (Kunne… Fortsett å lese Kunne ønske
Jeg ville være usynlig, og fikk anoreksi
Spiseforstyrrelser er et kjent fenomen blant en del mennesker på autismespekteret. Denne tilstanden handler for meg om at jeg ikke ville være menneskene. Jeg følte meg ikke som de andre menneskene. Jeg trengte å ta over kontrollen på kroppen min, mens alt annet rundt meg var i endring, ustabilt og uhåndterlig vondt. Å ikke være… Fortsett å lese Jeg ville være usynlig, og fikk anoreksi
Sjokoladeterapi
Noen som strever, enten det er samlivskrise eller man er deprimert, trøstespiser. Det trenger ikke være en spiseforstyrrelse, men hvis det utvikler seg kan det bli et problem. Samtidig vil jeg ikke at det skal føles farlig for folk å kose seg. DET er et problem i samfunnet vårt syns jeg. Det at man skal… Fortsett å lese Sjokoladeterapi
Fredagsfjernsyn #1 – Mat på tv
Jeg begynner en ny spalte her på bloggen. Fredagsfjernsyn er et innlegg om noe jeg har sett på tv i arbeidsuka, selv om jeg ikke jobber men det har ingenting med saken å gjøre eller det har nettopp det for: mange av oss er engasjerte i samfunnet likevel og tven er et vindu til å… Fortsett å lese Fredagsfjernsyn #1 – Mat på tv
Livet til en tynn stilk #8
Fiktivt. Jeg har en oppskrift i bukselomma, krøllet sammen. Hvem krøller oppskrifter lenger? De har dem på app. Jeg krøller den opp, som en åpen kopp. Jeg vil servere kaffe til kaka, tenker jeg og forstår plutselig at det er et kryssord jeg har mellom fingrene. ikke alle bokstavene er fylt inn. De har flytt… Fortsett å lese Livet til en tynn stilk #8
Kastanjetanker og et hint av sjokolade
Fiktivt. Jeg så sola gjennom grenene på treet som vokste seg stort og krokete som ei gammel dame med stokk, eller var det en mann det skulle bli, treet? Det pustet sola inn og spyttet nøtter ut etter å ha stått i full, snøhvit blomst mot det grønne. Kastanjer, sa mamma og viste meg nøtter… Fortsett å lese Kastanjetanker og et hint av sjokolade
Livet til en tynn stilk #7
Han løftet opp diagnosen så lett som om den stod skrevet i magen min og jeg spyttet den ut med tungen min og kanskje var samtalen egentlig et stort tungekyss, så vått og elskbart og elskverdig og enkelt. Jeg tror det er fordi den begynner med a at det er så enkelt. A kommer først… Fortsett å lese Livet til en tynn stilk #7
Frokost av Åge Aleksandersen
"Det var tidlig en mårra som sånne mårra e Vi satt der og var litt grå vi to To usminka liv med brød og brunost te Da sa du, "Æ elske dæ no" Jeg satt og hørte på denne sangen, og forstod: Jeg elsker. Ikke en partner som i sangen, men livet. Jeg elsker livet,… Fortsett å lese Frokost av Åge Aleksandersen
