Jeg har endelig fått lest en klassiker jeg har ønsket meg så lenge å lese. Den er om psykiatri og er av Hannah Green (pseudonym, hennes fulle navn er Joanne Greenberg). Tittelen er Jeg lovet deg aldri en rosenhage. Den kom ut i 1964. På norsk første gang i 1971 på Pax forlag. Utgivelsen jeg… Fortsett å lese En hageflekk i verden
Kategori: tilleggsvansker
Humor og humør
Jeg har et glimt i øyet. Jeg smiler mye. Det forundrer noen. Hvordan jeg smiler når det er mørkt som i svarteste natta. Men jeg har humor og jeg leker med ord. Jeg skjønner også ironi, i alle fall stort sett. Men ironi brukt slemt mot noen, det liker jeg ikke. Da kan man heller… Fortsett å lese Humor og humør
Å være syk: Min betingelse for å kunne leve?
Noen ganger, er det som om hele livet mitt er basert på at jeg er syk. At det er en betingelse for å få være i live. For meg, fungerer jo de psykiske lidelsene nettopp sånn, at de gir meg kompromisser. Skader jeg meg sånn, kan jeg leve litt til osv. Så lenge jeg ikke… Fortsett å lese Å være syk: Min betingelse for å kunne leve?
Psykiatri på pulsen
Tingenes tilstand av Sandra Lillebø tok mediene med storm da den kom ut i fjor (Forlaget Oktober, lesereksemplar fra forlaget). Nå er den tilgjengelig som pocket. Jeg mener ikke en slik storm av jubel. Selv om den fikk flotte terningkast. Den tok mediene og leserne med noe mer. En slik storm som river ned tabuer… Fortsett å lese Psykiatri på pulsen
SLYNGEL i valsen
I blant kommer det en slyngel i hverdagen min. Den roter til tankene mine, livet mitt, kveiler seg sammen. Blir en ball, som triller mot selvmål. Det er selvskading illustrert på en lekende måte. Men livets spill, er ikke en lek, og er ei for amatører. Dette er ikke amatørteater. Det er heller ikke Hollywood.… Fortsett å lese SLYNGEL i valsen
En forfriskning (og de tvetydige følelsene)
Når jeg går gjennom dagen min, er det meste tilmålt. Til og med sukkerfri drikke med tilnærmet null kalorier, vurderes inntaket av. Jeg drikker godt, det er ikke noe problem, men tankene rundt det gjør likevel at selv appelsin får en vond smak og ikke et smil til fotografen. Å leve med anoreksi er å… Fortsett å lese En forfriskning (og de tvetydige følelsene)
Vaksinert
I dag var det min tur. Jeg føler meg litt «feil» som får komme foran i køen, foran de friske/uten sykdom i min aldersgruppe. Men reglene er visst satt slik, siden det er større fare/risiko for alvorlig utfall for de med alvorlige underliggende sykdommer om de skulle bli rammet. Siden jeg er arbeidsplassen til mange… Fortsett å lese Vaksinert
Under samme himmel
Jeg gikk en tur på lørdagen med fotokameraet i hendene. Jeg så ting de som gikk med meg ikke så, og heller ikke en forbipaserende flokk. En fremmed mann i denne glade flokken, skjønte ikke hvorfor jeg tok bilde av en kork. Jeg så noe han ikke så. Jeg laget et bilde fra hodet mitt… Fortsett å lese Under samme himmel
Å være et lønnet arbeid
Jeg våknet ti over åtte i dag. Jeg spurte nervøst ut i rommet: Hvor mange er klokken? Pleieren svarte, jeg karret meg opp av sengen min, ruslet mot vekten som vi henter frem på mandager, kledde av meg og steg opp på platået. Hun noterte tallene og sendte resultatet inn til basen der flere pleiere… Fortsett å lese Å være et lønnet arbeid
Flashbacks og fremtid
De kommer til meg ganske ofte. Korte filmer i erindringen bestående av bilder fra tiden på Gaustad sykehus. Da jeg satt der i beltene og hørte på Ro meg over av Anne Grete Preus og tenkte at jeg aldri kunne bygge broa. Samtalene med mamma i telefonen, og telefonen som ofte gikk i veggen bare… Fortsett å lese Flashbacks og fremtid
aspergerinformator.com 