Jeg har en del forbilder. Eller ideelle mennesker. Sånne jeg gjerne vil omgås litt ekstra. Ikke forbilder jeg prøver å bli lik som for hva skal vi med helt identiske mennesker? Og jeg innser også at de er for gode på sin måte, til at jeg kommer til på bli sett på som like god.… Fortsett å lese Forbilder
Kategori: tilleggsvansker
Alvorlig talt
Det er et uttrykk, både alvorlig talt og ærlig talt. Vi bruker det rett som det er. Men er alle egentlig ærlige? Selvfølgelig ikke. Og ikke jeg heller bestandig. Det hender jeg holder noe tilbake eller legger på en hvit løgn. Men i dag skal jeg vært litt alvorlig her i bloggen min. Fortelle litt… Fortsett å lese Alvorlig talt
På kanten av stupet
Her sitter jeg. Og titter ned. Som ytterst på Besseggen. Veier for og imot. Vurderer hva jeg skal gjøre. Med livet mitt. Om jeg skal kaste det bort, kaste meg utfor. Fordi alt er så innmari tilspisset og vanskelig nå. Jeg skal ikke svartmale, eller utdype akkurat hva som har skjedd for meg i det… Fortsett å lese På kanten av stupet
På ei rund jord
Jeg og psykiateren har en forståelse av at jeg er litt kantete. Litt firkantet hjerne. Legger sammen det logiske. Jeg henger meg opp i detaljer og rutinebrudd skremmer og velter meg. Jeg innrømmer det, i håp om at samarbeidet skal kunne tilpasse meg litt. Selv om jeg ikke er akkurat rund i kantene, kan jeg… Fortsett å lese På ei rund jord
Selvmotsigende
Jeg har noe inni meg, som stritter i mot hverandre. En slags indre krig. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg virkelig vil leve! Samtidig kan jeg også erkjenne at jeg planlegger å ta livet av meg ganske ofte. Som om jeg trenger den døden, for å (over)leve. Mange med asperger er kjent… Fortsett å lese Selvmotsigende
Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
...og alt jeg ikke snakker om. Jeg snakker ikke om at det er med angst jeg står opp om morgen. At jeg fristes til å legge meg igjen, men noen ganger er for redd. For at dagen skal dø og jeg gå opp i vekt. At jeg andre dager må sove fordi dagen kjennes for… Fortsett å lese Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter
Orkidé-barn
Du har kanskje hørt om løvetannbarna. De som reiser seg uansett. Men så har vi orkideébarna, de som blir påvirket av alt. Men med rette omgivelser, kan de bli veldig fine. Dette fortalte psykiateren min meg. Jeg er et orkidébarn. Det var godt å få et sånt fint navn på hvordan man fungerer. Og ikke… Fortsett å lese Orkidé-barn
Styggpent
Det er ikke pent. Når jeg snakker fra dypet av min fortvilelse. Når jeg bruker ord som man helst ikke bruker overfor andre mennesker. Likevel er det slik jeg kan hente meg inn igjen. Jeg lager scener, men blir også en kunstner på scenen, livets scene. Jeg fotograferer, og bevarer. Jeg tar aldri bilder av… Fortsett å lese Styggpent
Språkløs frustrasjon
Jeg møter opp hos legen min på mandagene. Han må reparerer skadene som er skjedd. Og noen ganger deler jeg litt av det som har vært i uken som har gått, med ordene mine. Heldigvis er han god til å lytte, og han er dyktig til å få meg til å fortelle. Vi har en… Fortsett å lese Språkløs frustrasjon
Tåre (mangelvare)
Jeg er ikke ulykkelig. Noen tror det. Noen tror nok at jeg er hjemme med gardinene trekket for og gråter og blør. Jeg blør bare når jeg skader meg og må sys sammen, og gråter nesten aldri. Gardinene er heller ikke trukket for, jeg slipper lyset inn og fryder meg. Jeg er nemlig ikke ulykkelig,… Fortsett å lese Tåre (mangelvare)
aspergerinformator.com 