I går fikk jeg en liten kollaps. Noen vil kanskje kalle det en meltdown (uten tårer). Jeg ble overveldet av tanker og følelser og invasjon i eget hjem og tilværelse, og løp ut i mørket. I mørket ble jeg pakket inn i det kalde og det våte. Det hadde regnet og jeg hadde ikke på… Fortsett å lese Å kollapse og reise seg igjen
Kategori: tilleggsvansker
Skjematisk empatisk?
Jeg leste en artikkel om autismespektertilstander og komorbide lidelser. Der stod det at vi aspergere har mer selvinnsikt og empati enn man tidligere har trodd, og at vi uttrykker oss godt i spørreskjemaer. Og det er en artig fakta, for nettopp slike skjemaer elsker jeg. Da kan jeg enkelt greie ut om hvordan jeg ser… Fortsett å lese Skjematisk empatisk?
Korona gjør at jeg ikke kan ha oppfølgingen jeg trenger
I dag ble alt snudd på hodet. Jeg hadde en time på sykehuset, som ble avlyst fordi legen var syk. Såvidt jeg forstod. Jeg fikk ny time allerede i morgen, og vi endret planene, jeg avbestilte pasientreiser-drosjen og sykehuset bestilte ny til i morgen. Så fikk jeg ny oppringing et par timer senere. Det var… Fortsett å lese Korona gjør at jeg ikke kan ha oppfølgingen jeg trenger
Etterlatt
Mennesker kommer og går i livene våre. Noen ganger setter sykdom spor som gjør at en relasjon ikke kan opprettholdes. Som når psykiateren ble sykmeldt. Denne gangen førte det til at jeg mistet hun jeg stolte maksimalt på. Det gjør vondt, føles vanskelig og jeg har enda ikke klart å ta det helt inn. Jeg… Fortsett å lese Etterlatt
Tynnslitt
Noen ganger, får fraser en betydning. Som "veiet og funnet for lett." Og det faktum får konsekvenser. Jeg må både spise mer, og får restriksjon som innebærer at jeg ikke får gå turene mine mer. De små avbrekkene jeg setter pris på. I mellomtiden, prøver jeg å tenke på foto og kanskje jeg vil se… Fortsett å lese Tynnslitt
Som dugg for solen
Jeg lå i sengen og hallisunerte onsdag kveld. Det var bokstaver og setninger på veggen som danset og beveget seg. Jeg klarte ikke lese hva det stod. Men det stod noe, det var jeg sikker på. Jeg turte ikke spørre personalet om de så det samme som meg. Jeg var liksom litt redd for at… Fortsett å lese Som dugg for solen
Det kunne vært bedre
«Sjøl om alt sikkert kunne vært bedreOg det alltid stier som sikkert er breiereTør jeg bare ikke gi opp å gåSjøl om nettene kunne gått fortereOg det alltid finns veier som virker litt kortereEr det uansett vi som står fast nåOg du og jeg har alltid vært like små»Fra Trygve Skau sin sangtekst Like små… Fortsett å lese Det kunne vært bedre
Den kroniske følelsen
«Personer med AST er ofte rigide, med begrenset kognitiv (Yasuda mfl., 2014) og atferdsmessig fleksibilitet (D’Cruz mfl. 2013). De har også problemer med å forestille seg hvor lenge en bestemt begivenhet varer. Det kan øke risikoen for å bli værende i fortvilelse og overveldende depressive tankemønster, fordi de ikke skjønner at de fleste begivenheter er… Fortsett å lese Den kroniske følelsen
Utsiden inn, innsiden ut
Jeg vrir meg i smerte, strekker meg i velbehag. Skjelver i kulde, smelter i djevelens ild. Gråter innvendig, smiler utvendig. Det er bare en sånn dag. En dag inni sjelen, utenfor vinduet mitt. Jeg ser meg selv. Skjelvende, smilende. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er i det hele tatt… Fortsett å lese Utsiden inn, innsiden ut
Alt eller ingenting
Jeg prøvde å være ingenting, men endte med å være «alt». Jeg var ingenting i korridorene på skolen. Smilte meg rundt. Så ble jeg større, kom på sykehus, forsøkte å forsvinne. Ble anorektisk. Og i dette ønsket om å være forsvinnende lite, et perfekt ingenting, ble jeg alt mulig. En ressurskrevende pasient. Det var ikke… Fortsett å lese Alt eller ingenting
aspergerinformator.com 