Den er allerede erstattet av jul, denne høsten. Vi gikk fra skremmende Halloween til julelys på verandaene og pepperkaker på Europris. Vi gikk fra fargeglade løvblader til nakne trær. Vi gikk fra skolestart til å innse at jeg skulle jo ikke på skolen, har ikke hatt høstferie, har ikke jobbet, har bare surret rundt med… Fortsett å lese Høsten faller sammen
Kategori: tilleggsvansker
Normal eller gal?
Når du er psykiatrisk pasient, er det lett å få stempelet som "gal" Men det er også veldig mange som skal mene at du er helt normal. De sier, "sånn har jo jeg det også". Men vi er helt forskjellige og alle mennesker er unike og reagerer ulikt på livets utfordringer. Jeg sier ikke alt… Fortsett å lese Normal eller gal?
En øvelse i ensomhet
Tidlig krøkes. Det å være et barn som ikke har venner. Det å tro verden faller sammen hvis man ikke er populær. Det å se at andre får nye venner, i stedet for en selv. Når noen ber deg om å få tilbake halvdelen av bestevennsmykket. Det å ikke bli inivitert. Det å aldri være… Fortsett å lese En øvelse i ensomhet
Personer med Asperger sitter ikke bare på gjerdet
Noen tror, at sjenerte vesener med Asperger er tilbaketrukket og bare venter på at noen skal ta kontakt: - De tar ikke kontakt selv. Men det er ikke et helt riktig inntrykk eller holdning til oss. Fordi, vi forventer nok ikke at andre skal være sosiale og flinke og hyggelige med oss på eget initiativ.… Fortsett å lese Personer med Asperger sitter ikke bare på gjerdet
Lyse opp hjernens korridorer
Jeg prøver stadig å utfordre meg selv, til tross for at jeg klamrer meg til det forutsigbare, faste, trygge og kjente. Det er en sånn spennende tid, der jeg prøver å være en del av noe større enn meg selv. Det handler om å utvide horisonten, våge å sende inn et manus som antakelig blir… Fortsett å lese Lyse opp hjernens korridorer
Kuledyne – en hjelp når uro og angst holder kroppen våken
Innlegget er sponset/laget i samarbeid med Amajo.net Jeg var anorektisk, angstpreget og avmagret der jeg lå på gulvet om natta. Jeg var redd for kroppen min. Jeg var redd for å bli voldtatt. Jeg var redd for å være kvinne. Jeg var redd for å ha former. Alt dette, førte til at jeg lå på… Fortsett å lese Kuledyne – en hjelp når uro og angst holder kroppen våken
Den som skriker høyest
Har du vært lærer for tretti trettenåringer? Da vet du at den som skriker høyest, blir sett når du febrilsk prøver å hysje hen ned. Du vet akkurat hva du hører, og det er enkelt for deg å vite hvordan du skal agere. De tause tenåringene derimot, er ikke like lett å få øye på… Fortsett å lese Den som skriker høyest
Psykehus av Drea Karlsen
Jeg har lest Psykehus, utgitt på Spartacus nå i høst. Det er en førstehåndsfortelling. Drea forteller levende om hvordan det er å ha en psykisk lidelse, om å puste, om å leve, om å nesten dø, om å være innlagt og om å være i belter, reimer, fastspent. Hun forteller om bedring mens hun legger… Fortsett å lese Psykehus av Drea Karlsen
hardt mykt hardt
Jeg har møtt steinveggen. Det er som å være en klatreplante på steinmuren. Det er hardt og mykt og hardt å leve, og å strekke seg litt til kan kjennes både kaldt og hardt. Det er ikke så ålreit å stikke seg ut og opp mot lyset alltid, men samtidig er det sånn jeg kan… Fortsett å lese hardt mykt hardt
Harry Potter-arr
Jeg har noen arr på kroppen min. Eller ikke noen; mange. Og mange ville sett forundret på meg om de så meg uten klær. I tillegg har jeg noen i ansiktet. De blekner med tiden, men vil alltid være med meg. De er en del av historien, filmen, bildet, livet, kall det hva du vil.… Fortsett å lese Harry Potter-arr
aspergerinformator.com 