Noen mennesker, sier jeg er for ung til å vite. At jeg enda ikke har sett livet, at livet ligger foran meg så jeg ikke kan ønske å dø. Det har jeg kanskje ikke. Sett livet, mener jeg, eller de. Men jeg har hilst mye mer høytidelig og ærbødig på døden enn de har gjort… Fortsett å lese Noen sier jeg er for ung
Kategori: tilleggsvansker
Optimist
Jeg gikk fra der jeg stod og kjente vennskap, lukket igjen kjøleskapsdøra og forlot alle drømmene om en venninnekveld med kald hvitvin, reker, sitron og en stripe majones, det er vår nå, kanskje et dryss av dill. - Jeg var aldri en sånn venninne, sier jeg til speilet i gangen der jeg er en mørk… Fortsett å lese Optimist
Ikke slipp med meg i hendene
Jeg er ganske redd for å ta folk i hendene. Men jeg gjør det likevel. Til hver samtale jeg har, hilser vi med hendene som om de var et magisk språk. Jeg lurer noen ganger på hva det egentlig betyr, men jeg later som ingenting, ingen undring, ingen usikkerhet, ingen personlige følelser. Helt ærlig, innerst… Fortsett å lese Ikke slipp med meg i hendene
Høytfungerende lidelse
Asperger anses som høytfungerende tilstand på autismespekteret. Problemet med å være høytfungerende er at man oppfatter at man ikke fungerer som alle andre. Man har språk å kommunisere med, og likevel skjærer sosial omgang seg så mye at jeg vil kutte ut livet selv og i alle fall mure meg inne. I sånne øyeblikk som… Fortsett å lese Høytfungerende lidelse
Merket for livet
Det var den dagen. Det var den dagen jeg satt og så på TV, som så mange andre dager, at det slo meg at livet er ikke evig og det er nok nå. Jeg har vært merket nok og tilbakesatt nok fra mitt eget liv. Jeg har ikke tenkt å sitte å se på at… Fortsett å lese Merket for livet
Tiden gir meg angst
Jeg har den rundt håndleddet og klemmer på fingrene mine mens sekundene, minuttene, øyeblikkene forsvinner ut i det blå, som ei rennende elv. Det gir meg en angst, det at jeg ikke kan gripe selve tiden, at det er den som har grepet om håndleddet mitt, dagen min, livet mitt. Og bruker jeg ikke klokke,… Fortsett å lese Tiden gir meg angst
ECT – Har vi ikke kommet lengre i psykiatrien?
Du trodde kanskje at vi hadde kommet lenger enn til å behandle mennesker med elektrosjokk (ECT) i 2018. Det trodde egentlig jeg også. Men så begynte jeg å tenke i de retninger. At jeg kan ta imot en ny runde ECT-behandlinger hvis behandlerne mine har tro på det. Det var en nattevakt som ville jeg… Fortsett å lese ECT – Har vi ikke kommet lengre i psykiatrien?
Brukermedvirkning og (livs)kvalitet
Brukermedvirkning er brukernes innflytelse på utforming av tjenester. Hva er tjenester? spør jeg meg selv om blir litt forvirret over at jeg ikke vet det. Jeg skjønner at jeg mottar helsetjenester, men når det er på tvang - er jeg da bruker? Per definisjon er jeg pasient. Men jeg er bruker også, og som bruker… Fortsett å lese Brukermedvirkning og (livs)kvalitet
Fram og tilbake – veien fra førerkort til usikkerhet på egen kjøreferdighet
Jeg tok førerkortet over lang innlæringsprosess med den fineste pappaen i verden og den mest grundige kjørelæreren jeg noen gang har møtt eller hørt om. Lite visste de om at veien skulle slutte med en tvangsinnleggelse i 2006. Den innleggelsen ble jo som kjent forlenget i det uendelige, og her er jeg i dag: Fremdeles… Fortsett å lese Fram og tilbake – veien fra førerkort til usikkerhet på egen kjøreferdighet
Diagnose(ne) fargelegger personligheten
Jeg er ingen av diagnosene mine, men er preget av dem. De fargelegger deler av personligheten min. Noe er blått, noe er gult, ja jeg er faktisk hele fargepaletten. Jeg er så kreativ at jeg ikke kan slutte å assosiere, samtidig tenker jeg bokstavlig så når jeg skriver om at diagnosen fargelegger personligheten min MÅ… Fortsett å lese Diagnose(ne) fargelegger personligheten
