Livet går videre, men reglene har forandret seg litt på veien som psykiatrisk pasient. Jeg er ikke simpelthen den skoleflinke jenta med livet foran seg og friheten til å velge på nesten øverste hylle i studier å fordype meg i. Som pasient, innlagt på tvang, mister man ikke bare muligheten til å studere i et… Fortsett å lese Livet går videre
Kategori: tilleggsvansker
Vi lurer oss selv
1. april er dagen vi lurer hverandre. Stort sett er det uskyldige spøker som lokker fram smilet når det går opp for oss at det jo er aprilsnarr. Men for en som ikke alltid får med seg om folk mener alvor eller tuller, er det en sårbar dag å kommunisere med andre på. Det er… Fortsett å lese Vi lurer oss selv
Dyreterapi gjør deg blid?
Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, dette med å ha dyr. Hvor betydningsfullt det kan være, enten man har hund, driver med hest eller har katt og kaniner, eller kanskje katten inntar gardiner og det blir liv i stua eller den haster smidig over et gårdstun, med kanskje hest i stallen. Slike katter… Fortsett å lese Dyreterapi gjør deg blid?
Abstrakt, eller livet etter døden
Noen dager, sier jeg som pappa så vakkert styrker meg over håret, nedover ryggen, over flettene og knoklene at: Det er bare livet vi har. Vi har livet, og hverandre. Etterpå livet er det kanskje ingenting, bare minner i noen berørte ansikter. Jeg tror jeg blir en tåre og et smilehull, i litt forskjellige fjes og… Fortsett å lese Abstrakt, eller livet etter døden
«Alt kommer til å bli bra, så lenge ingenting forandrer seg.»
Jeg fant denne setningen i en bok, en roman, noens livshistorie. Noen ganger, eller nesten hele tiden, er jeg veldig sårbar for det som er i endring, ja kanskje livet selv, som er en reise mellom fødsel og død. Jeg, på togskinnene eller venteværelset, så redd for alt jeg ikke har kontroll på, så redd… Fortsett å lese «Alt kommer til å bli bra, så lenge ingenting forandrer seg.»
Det lille vendepunkt
Noen ganger tenker jeg på det lille barnet, det som enda ikke finnes, det som bare er en drøm, det jeg skulle vært mammaen til. Og så smiler jeg stolt og trykker på avløser-knappen på kameraet. I søkeren er en figur i plastmateriale, laget av en nederlandsk kunstner, men å bringe kunsten videre, formidle en… Fortsett å lese Det lille vendepunkt
Og angsten for spøkelser i klesskapet vokser
Jeg vet er større enn et lite bær og det er ikke bare blåbær, men noe giftig for meg. Noe jeg skremmes av og som skremmer andre fra å komme nær meg. Jeg er jo så skjør av anoreksi. Det er altså et stort antiklimaks og jeg og menneskene rundt meg sitter i saksa. Jeg… Fortsett å lese Og angsten for spøkelser i klesskapet vokser
Kanskje ler jeg også
- "People make plans, God laughs," er en replikk i TV-serien Private Practice. Det er en litt humoristisk måte å se på livet på, når avtaler går i vasken og strikketøyet av relasjoner og planer rakner. Jeg hadde jo tenkt til å ha jobb og kanskje mann og et par barn, ja jeg la planene… Fortsett å lese Kanskje ler jeg også
– Ikke stress a!
Ro deg ned nå, ikke stress, det er ikke noe som haster, det gjør ikke noe at du ikke fant akkurat den t-skjorten du hadde tenkt å ha på, det blir en ok frokost likevel og en fin tur ut av døra hvis du skal ut. Selvfølgelig blir det det og jeg hadde nok rukket… Fortsett å lese – Ikke stress a!
Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling
(Noe fiktivt.) Jeg ropte «hore» nedover korridoren, den lange kremhvite mot det eggegule listverket. «Hysj,» sa mamma inni meg mens sykepleieren sa kaldt: - «Nå tar du det med ro.» - «Hore, hører du?! Jeg tar det ikke med ro.» Ordene haglet fra meg som skudd i førstegangstjeneste eller rådyrjakta. Skuddene, alias skrikene traff veggene,… Fortsett å lese Tilbakegløtt i psykiatrisk behandling
