Vi snakker ofte om at noe skjærer seg når ting ikke går etter planen. For noen Aspergere skjærer det seg ofte veldig drastisk og galt, det som for andre bare var et lite feilskjær. Jeg tenkte det passet å skrive litt om det på skjærtorsdag. Utdanningen skar seg fordi jeg hadde angst for å gå… Fortsett å lese Når døden skjærer seg
Kategori: tilleggsvansker
Så nært, så fjernt
Jeg gikk helt inntil. Helt inntil motivet. Mitt nye Canon 24 mm objektiv har en nærgrense på bare 13 centimeter. Jeg nyter tyngden av kamera i hendene mine, velger meg fokuspunkter og knipser i vei. 58 bilder på et kvarter. Siden det er en vidvinkel, kommer jeg samtidig langt unna. Og slik er det å… Fortsett å lese Så nært, så fjernt
Tenk om
Tanker er ord eller bilder eller følelser i hjernene våre. Alle mennesker har tanker. Å være redd for noe er å tenke. Jeg er mye redd. Jeg er også redd for at jeg ikke har det jeg blogger om, selv om et helt helsevesen av spesialister er skråsikre: Helene har Asperger syndrom. Tenk om jeg… Fortsett å lese Tenk om
Mat, fordi vi ikke kommer bort i fra det
Mat er noe som samler oss rundt bordet. Mat er noe som alle mennesker må ha. Mat er noe de fattige tigger om. Mat er noe jeg tygger, mot min vilje. Jeg blir sprø av ryvita og ernært godt nok av næringscremer. Jeg har ikke et vanlig kosthold, men det er godt nok for meg.… Fortsett å lese Mat, fordi vi ikke kommer bort i fra det
Tiden leger ingenting, aller minst sår
Som kronisk selvskader vet jeg alt om dette. Tiden leger ingenting. Gror et sår, får jeg meg et nytt. Det er ikke bare den helt bokstavelige tolkningen, men også den overførte psykiske betydningen. Alt som gjør vondt blir ikke bedre med tiden. Noen ganger blir det til og med verre. For eksempel har jeg blitt… Fortsett å lese Tiden leger ingenting, aller minst sår
Å skrive en verden eller la verden skrive meg
Det handler om identitet. Det handler om å ha en stemme. Det handler om å ikke bli overkjørt av journaler og annet som skrives om meg eller på vegne av meg. Det handler om å ta tastaturet fatt og skildre den verdenen jeg lever i. Ved å skrive kommer min stemme frem. Vennskap er sort-hvite. Verden… Fortsett å lese Å skrive en verden eller la verden skrive meg
Verden og Asperger syndrom
Det er to verdener. Det er en verden som finnes. Den verden du lever i og jeg opptrer i, på dine premisser. En verden der jeg hver dag står opp om morgen, følger behandlingen og fungerer etter beste evne. I denne verden er det rett og galt, svart og hvitt og nyanser i fargene som… Fortsett å lese Verden og Asperger syndrom
Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Noen med Anoreksi overtrener. Jeg har vært for lat til å dra treningen for langt. Jeg har ikke klart det. Jeg har ikke hatt kreftene til det. Når jeg har løpt, har det vært for å komme unna noen. Komme meg vekk. Rømme fra hele sykehussystemet, livet, meg selv. Men som alle vet, to sykepleiere er sterkere… Fortsett å lese Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Syns du jeg er ekkel?
Jeg tørker snørret med bare hendene. Jeg er 33 år og gjorde det da jeg var 6 og 7 og gikk på førskolen. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle løse problemet mitt. Syns du jeg var ekkel, der du kom og gav meg papir? Du het Marit, var i femtiårene og jobbet med barn. Det… Fortsett å lese Syns du jeg er ekkel?
Jenta på gulvet
Jeg satt på baderommet. Kroet meg. Lot varmen fra gulvet strømme opp i kroppen mens blodet rant ut. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente meg, utenfor det lille badet i en studenthybel. Det var jakker. Klart det var jakker i skapene våre. Ikke skjeletter. Men noe oppvask! Jeg hadde nemlig gjemt oppvask i skapet… Fortsett å lese Jenta på gulvet
aspergerinformator.com 