Dette er til et mykt menneske med øyne som så meg. Og som jeg ikke satte pris på, da hun så meg. Jeg tror året var 2007, like før en lang periode med sondeernæring. Sykepleieren som jobbet der jeg var tvangsinnlagt, ville jeg skulle spise. Hun ville jeg skulle ha det bedre. Hun viste det… Fortsett å lese Mandeløyne
Glad og god (og litt trist)
Jeg hadde hørt om svenske Selma Lagerlöf, hun som fikk nobelprisen i litteratur i 1909. Men lite visste jeg, om hennes diktning, fortellerevne og fortellerkunst - personlig. Jeg kjøpte med meg debutromanen Gösta Berlings saga (1891), denne utgave 1991 Bokklubben en dag i brukthandelen. Da jeg hadde lagt den fram for å begynne på den,… Fortsett å lese Glad og god (og litt trist)
Er det snø, er det engler, er det nissen?
Kjære krystall-kule... hva kan du se? Jeg faller litt sammen, når jeg ikke vet hvordan ting blir. Og ting ikke blir som jeg hadde tenkt. Innlegget fortsetter under bildet. Frykt ikke, Helene. det blir jul uansett. Og det at andre ikke har tenkt på deg, betyr ikke at de ikke mente å tenke, de har… Fortsett å lese Er det snø, er det engler, er det nissen?
Farmor og snøsøstera
I dag skal jeg på teater og se på Snøsøstera. Jeg ble så utrolig ivrig da jeg leste at dette stykket var satt opp på Det norske teatret. Jeg likte så godt den juleboka, av Maya Lunde og Lisa Aisato. Og - det norske teateret har jo bare oppsetninger på nynorsk, som jeg har hatt… Fortsett å lese Farmor og snøsøstera
I julen er det lov å være liten
Det er advent. Det er ventetid. Det er førjulsstemning. Hva vil under treet i år? Jeg ble med inn i en eventyrlig fortelling som vises på kino denne julen. Jeg leste juleheftet Egmont har gitt ut - Teddybjørnens jul (2022) - som er basert på filmen som kom på norsk kino i november, som igjen… Fortsett å lese I julen er det lov å være liten
De tre vise voff (til og fra dyrene)
Jeg er veldig glad i dyr, og oppveksten min var hund. Hunden var familiemedlem. Og jeg var familiemedlem. Vi tilhørte hverandre, hunden og jeg. Det var fint. Jeg hadde en venn, som ikke trengte ordene mine. Det var nok å være sammen, for å forstå hverandre. Som andre familiemedlemmer, var hun en del av julen.… Fortsett å lese De tre vise voff (til og fra dyrene)
Nostalgi opplyst i det fri
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #243. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Å ha alt, bare ikke…
Kristin Ribe skriver på en helt særegen måte. Det har jeg fått erfare i både Lyte (2015) og Aktivasjon (2021). Nå har jeg lest Natt, regn (Oktober forlag, 2012). Den regner og skinner i meg på samme tid. Jeg-personen er lege. Hun driver allmennpraksis. Pasienter kommer med alt fra vannkopper til overdosevisjoner. Moren til jeg-eg… Fortsett å lese Å ha alt, bare ikke…
En dag vil bøkene danse for meg
Det handler om å tro. Også når jeg ikke vet om det jeg gjør har noe for seg, om det er bra nok. Da må jeg tro. Tro på nissen? Tro på Gud? Tro på livet? Om ikke annet, jeg må tro på det det jeg gjør gir meg her og nå. Skrivingen min gir… Fortsett å lese En dag vil bøkene danse for meg
Fruktbart
Jeg spør meg selv. Hva er dette godt for? Å stå opp om morgen. Å skrive. Å lese. Å skrive om det andre skriver. Å puste. Å skrive mer. Å handle i butikken. Å gi julegaver, vil noen egentlig bli glade? Skrive et kort, forklare hva jeg tenkte, med det jeg gjorde, sa, gav. Og… Fortsett å lese Fruktbart
aspergerinformator.com 