Jeg er ganske begeistret for Trygve Skaug sin poesi og musikk, ordene både rett fram på små instagram-bilder og tonesatt og sunget ut, til meg. ja, det er jo sånn med ordene hans, at de treffer i både hodet og hjertet. Finurilige, fine, triste, humoristiske, kjærlige. Jeg syns det var veldig stas, og trygt og… Fortsett å lese Stas, for meg óg!
Don’t see the world, but shoes
Jeg har vært mye kapslet inn i meg selv. Samtidig som jeg har sett omkring meg, og hengt meg opp i det samme jeg ser på hos andre, hos meg selv. Det var ekstremt viktig for meg å de "riktige" skoene da jeg var ungdom. Jeg så jo så mye på føttene til folk, er… Fortsett å lese Don’t see the world, but shoes
Gjennom glass
Noen ganger må man bryte ut av skallet sitt. Også når man er autist og går inn i et autistisk skall. Det kan være at verden utenfor banker på. Det kan kjennes ut som man skal knuse da, som om de banker på ei sprekkeferdig vindusrute, men likevel kan det være uungåelig. Verden er her.… Fortsett å lese Gjennom glass
Langsam lukkartid
Eg har lese Mette Karlsvik sin roman Mørkerom (Samlaget 2017). I 2006 trur eg det var, at eg las Vindauga i matsalen vendar mot fjorden, som var ei bok som sette seg i meg, og har blitt verande i kroppen min - som òg er ete-forstyrra, som er tematikken i ho. Mørkerom handlar om noko anna, men også noe som eg har… Fortsett å lese Langsam lukkartid
Gruppearbeid
Da jeg var skoleelev, i barneskole og ungdomsskole og videregående, syntes jeg gruppearbeid var vanskelig. Både det sosiale, og det å gi fra meg kontrollen. Stole på at noen andre gjorde sin del av oppgaven, at vi kom i havn med ALLE elementene til tidsfristen som var satt. I rammene av gruppearbeid, holdt jeg på… Fortsett å lese Gruppearbeid
Lange linjer, liljer?
Jeg snakket og snakker om Autisme. Som tittel, satte jeg På autismespekteret blomstrar eg. Det handler om tilstanden min, som har gitt meg mange traumer opp gjennom oppvekst og sykehistorien på psykiatrisk, har jeg etter å ha fått diagnose etterhvert fått lov til å blomstre litt. Spire, gro, blomstre. Et av verktøyene som har hjulpet… Fortsett å lese Lange linjer, liljer?
Baller i lufta
Det er ukeslutt, sånn for arbeidsuken sitt vedkommende, men ikke for hele uken. Jeg står jo foran en spennende helg nå, for jeg har flere baller i lufta. Ikke bare jobber jeg - jeg skriver, leser, er student. Og det er fint, å få bruke evnene sine. Innlegget fortsetter under bildene. Å våge å være,… Fortsett å lese Baller i lufta
My Shadow, my Love
Jeg tror jeg har båret spiseforstyrrelsen litt inni meg, før jeg ble ordentlig syk. Jeg husker hvor glad jeg var for å se skyggen min, allerede som barn, når jeg gikk sammen med andre, når den strakk seg oppover asfalten slik at jeg ble ekstra smal. Den tynne streken, var en identitet jeg likte bedre,… Fortsett å lese My Shadow, my Love
Blå beskjed
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #208. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Finstemt fest
Eg snubla over ein liten roman eg fikk lyst til å lese ein dag eg var på bokhandelen. Eg har tidlegare lese Eit praktisk menneske av Kjersti Rorgemoen. I butikken låg plutseleg Håpet og festen framfor meg (Kolon forlag 2015) av same forfattar. Boka blei med meg heim.Ei ung kvinne, vi ikkje får vite noko… Fortsett å lese Finstemt fest
aspergerinformator.com 