Vi snakker ofte om at når man finner kjærligheten, blir det søt musikk. Men noen ganger lever man ålreit alene også. Og er kanskje bare det man klarer. Og da får man gjøre det beste ut av singellivet. Kanskje det å gå solo, er veien, og man skaper en sterk stemme og det blir en… Fortsett å lese Singel blir sang
Går på vannet (listelykke)
Jeg har tenkt litt på hverdagslige mirakler. Og fine ting rund omkring meg. Det kan være ting som kan virke like unaturlige og mirakuløse som at Jesus gikk på vannet. Her kommer en liste (i tilfeldig rekkefølge) over ting jeg undrer meg over: 1. Hønas egg. Det er så perfekt skapt, også de menneskene spiser.… Fortsett å lese Går på vannet (listelykke)
Eit levande fugleskremsel
Eg har lese boka Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget 2013). Eg hugsar eg las om ho på Internett då ho utkom, eg hugsar eg festa meg ved tittelen. Boka var mykje omtalt, og fekk også P2-lyttarenes romanpris og ungdommens kritikerpris (2013). Eg var på sjukehuset då og hadde ikkje alltid overskot, men eg likte tittelen. Eg var… Fortsett å lese Eit levande fugleskremsel
En knekk ganger tre
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #199. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Gratulerer, til meg, den kommende gamle krok?
Kalenderen sier: 18. januar 2022. Og så står det noen steder: Det er min bursdag i dag. Det står på Facebook, og det står i noen som er glad i meg, sine personlige kalendere. Og jeg har fått sang og presang. Men den største gaven er kanskje, både for meg og de som bryr seg… Fortsett å lese Gratulerer, til meg, den kommende gamle krok?
Ny i verden (still calling home)
Det er januar, den nye måneden i det nye året. Det betyr så mangt, som man kanskje ikke vet enda. Vi vet ikke hvordan 2022 blir, noen av oss. Som om vi er nye i verden. Jeg er ofte redd og engstelig. På meg selv, og på hvordan jeg skal være sammen med andre. Og… Fortsett å lese Ny i verden (still calling home)
For vase eller vekst
Eg las ei novellesamling no i helga. Gunnhild Øyehaug har skrive Vonde blomar (Kolon forlag 2020, 2. utgåve 2021). På omtrent hundre sider, evnar ho å plante heilt nye tankar i hovudet mitt, og eg veks innvendig og ut i fingertuppane ønskjer eg å skrive sjølv også! Eg byrjar med å fortelje om leseopplevinga og boka Vonde blomar. Boka har… Fortsett å lese For vase eller vekst
I hestens sko
Jeg tenker ofte på det som er viktig. Altså, prøve å holde fast i det som er viktig når små detaljer vokser seg store og kan finne på å velte meg. Da må jeg liksom holde meg fast, plante beina på jorda. Som hesten går, og jeg vil vandre i hestens lykkesko. Det gjør jeg… Fortsett å lese I hestens sko
Linjert
Jeg er veldig glad i å skrive. Da finner jeg struktur. Samtidig blir jeg med strukturen fri. Jeg får mulighet til å sveve mellom linjene. Ord blir bilder blir kunst, blir uttrykk, blir språk, blir kommunikasjon. Når man er på autismespekteret, kan man av og til oppleve å bli misforstått fordi andre kanskje har et… Fortsett å lese Linjert
I særklasse
Min skyld av Abid Raja (Cappelen Damm 2021), som jeg akkurat har lest, er om en klassereise. Den evnet å bevege meg, røre meg, engasjere meg og ta meg med. Da jeg hørte om boken før jul, hadde jeg ikke tenkt å lese den, hva angikk den meg liksom? Men med Bokhandlerprisen tildelt, vekket den… Fortsett å lese I særklasse
