I dag er det verdens autismedag. Verdens autismedag, offisielt kalt FN-dagen for bevissthet rundt autisme, er en internasjonalt anerkjent FN-dag som markeres 2. april hvert år for å øke bevisstheten rundt autisme og autismespekterdiagnoser. Dagen ble vedtatt i 2007 og markert første gang i 2008.Wikipedia Det er altså en dag bestemt av FN, gitt til… Fortsett å lese Hei verden (autismefjes smiler)
Take a Dog-Bite
Jeg og personalet mitt ble overrasket og engasjerte ved dyrebutikken på Kolbotn torg (19.03.2022) , "Dyrego." De hadde snacks til hunden som nesten lignet bakverk. Ser du "kanelbollene?" Ser man bildene, kan man nesten kjenne lukten av baker Hansen, som også er å finne på senteret, men det er nok helt andre boller. Dette innlegget… Fortsett å lese Take a Dog-Bite
Botnen kjem, til overflata
Då eg hadde lese Mørkerom av Mette Karlsvik, byrja eg rett på hennar nyaste roman, Surtsey (Samlaget 2022). Ei unik bok, eg vil hugse på, og difor er det også ei glede å skrive om ho i dag - både for at eg skal ha eit dokument å sjå tilbake på og for at andre… Fortsett å lese Botnen kjem, til overflata
Tilhørighet, small-talk og gruppeklem
Da jeg så dette motivet på Kolbotn (19.03.2022), tenkte jeg på tre ting (som munner ut i utilpasshet) rundt det å leve med autisme for meg: 1. Det med å ikke føle seg som en del av gjengen, i sånne små klinsjer. Med barn her, og jeg er ikke lenger barn engang, så nå faller… Fortsett å lese Tilhørighet, small-talk og gruppeklem
Si det med (andres) ord
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #208. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Stas, for meg óg!
Jeg er ganske begeistret for Trygve Skaug sin poesi og musikk, ordene både rett fram på små instagram-bilder og tonesatt og sunget ut, til meg. ja, det er jo sånn med ordene hans, at de treffer i både hodet og hjertet. Finurilige, fine, triste, humoristiske, kjærlige. Jeg syns det var veldig stas, og trygt og… Fortsett å lese Stas, for meg óg!
Don’t see the world, but shoes
Jeg har vært mye kapslet inn i meg selv. Samtidig som jeg har sett omkring meg, og hengt meg opp i det samme jeg ser på hos andre, hos meg selv. Det var ekstremt viktig for meg å de "riktige" skoene da jeg var ungdom. Jeg så jo så mye på føttene til folk, er… Fortsett å lese Don’t see the world, but shoes
Gjennom glass
Noen ganger må man bryte ut av skallet sitt. Også når man er autist og går inn i et autistisk skall. Det kan være at verden utenfor banker på. Det kan kjennes ut som man skal knuse da, som om de banker på ei sprekkeferdig vindusrute, men likevel kan det være uungåelig. Verden er her.… Fortsett å lese Gjennom glass
Langsam lukkartid
Eg har lese Mette Karlsvik sin roman Mørkerom (Samlaget 2017). I 2006 trur eg det var, at eg las Vindauga i matsalen vendar mot fjorden, som var ei bok som sette seg i meg, og har blitt verande i kroppen min - som òg er ete-forstyrra, som er tematikken i ho. Mørkerom handlar om noko anna, men også noe som eg har… Fortsett å lese Langsam lukkartid
Gruppearbeid
Da jeg var skoleelev, i barneskole og ungdomsskole og videregående, syntes jeg gruppearbeid var vanskelig. Både det sosiale, og det å gi fra meg kontrollen. Stole på at noen andre gjorde sin del av oppgaven, at vi kom i havn med ALLE elementene til tidsfristen som var satt. I rammene av gruppearbeid, holdt jeg på… Fortsett å lese Gruppearbeid
