Jeg er redd for forandringer, hater oppussing og misliker rutinebrudd, men jeg trenger, innenfor gitte rammer, å være i utvikling. Det må bare skje på mine premisser. Jeg er i stor utvikling som fotograf der jeg jobber med detaljer, eksponering og fokusering. Dette begynte som et fargebilde, ble så laget til et bilde med bare… Fortsett å lese Utvikling
Å elske det er å godta
Når jeg elsker noen, godtar jeg personens feil og mangler. Jeg lurer på om jeg kommer til å bli elsket sånn, av det motsatte kjønn. Ikke bare av familien som holder meg ad, men som i et par. Som en likeverdig halvdel av et par. Mine relasjoner, er ikke likeverdige. Det er pleier versus pasient,… Fortsett å lese Å elske det er å godta
Lyset i tunnelen
Det er så mørkt her. Det er så mørkt her at jeg tror at ingen ser meg og jeg knapt nok ser dem. De sitter her, og passer på meg. Jeg er en sånn komplisert pasient. Innimellom er jeg helt til stede og jeg kan se at det kommer til å ordne seg. Andre ganger… Fortsett å lese Lyset i tunnelen
Hva vet vel jeg om søstre? Hurra, hurra, hurra.
Jeg har bursdag. Jeg fyller trettifire år. Jeg kom til verden da du var passert fire år. Hva vet vel jeg om søstre? Du er min bror og vi bodde sammen, og jeg var din, din, din lillesøster. Du hadde krone på hodet som om du hadde bursdag, men du feira bare meg og jeg… Fortsett å lese Hva vet vel jeg om søstre? Hurra, hurra, hurra.
Jeg ser nyheter igjen
Jeg har tidligere skrevet om at jeg ikke ser nyheter fordi det blir for mye for meg og jeg tar på meg skylda som morder, brannstifter og Gud vet ikke hva jeg kan finne på når jeg føler meg i medias søkelys. Sannheten er heldigvis at det er få kriminalsaker jeg har noe med å… Fortsett å lese Jeg ser nyheter igjen
Møtepunktet
Når man er innlagt på sykehus, holdes det mange møter. Det er møter om alt fra hverdagslige ting som kostliste og kontinuerlig tilsyn, til fremtidsrettede møter om hvor man skal bo. Felles for alle møtene, er at jeg som pasient er hovedpersonen. I dag var det et møte jeg deltok på, og jeg satt der… Fortsett å lese Møtepunktet
Hvorfor skader jeg?
"Får du ikke vondt? Jeg kan ikke rispe meg opp på papir engang, det dype såret der må være uutholdelig vondt? Kjenner du det ikke?" Sånne spørsmål får jeg av og til. Noen lurer kanskje på, siden sansene til en med autismespekterforstyrrelse kan synes å virke litt annerledes enn hos de nevrotypiske (personer uten Asperger… Fortsett å lese Hvorfor skader jeg?
B for brist
Banebrytende kveler jeg gråten min sukk hjerte, brist ikke sier mamma og sikkert hjertedoktoren imens brekker jeg kanskje et bein og ortopeden kommer på krykkene med gips det var mer enn en brist jeg spredte fra meg i rene sommerfugleffekten Brist er andre ord ut i alfabetutfordring runde to med bloggen Vinterblomst.
Til deg som skader deg selv
Kjære deg, som sitter med barberblad, glasskår, kjøttkniv eller skalpell. Vi er her. Når det røyner på og du bare ikke klarer å la være å skade deg, for du gir deg ikke selv fri som fuglen. Og alt og alle blir fugleskremsler som gjør deg redd og angsten leder deg inn i et kaos… Fortsett å lese Til deg som skader deg selv
Fargerike
Det er ganske vanskelig for meg å forholde meg avmålt når jeg ser noe jeg liker eller misliker sterkt. Da bryter jeg ut i full ekstase eller oppstemthet eller glede eller aggresjon eller alminnelig sinne eller livredd redsel. Ja, det er alle disse følelsene som bare bobler over, som om jeg var ei flaske brus… Fortsett å lese Fargerike
aspergerinformator.com 