Dette er et innlegg om sko. Høye sko, over en lav sko, knytte lisser og lakrissnører med salmikksmak. Dette er en blogg om å leve med forskjellige begrensninger og begavelser. Dette er et innlegg om å se detaljene og å miste skogen for bare trær. Dette er et innlegg om å klikke for ting andre… Fortsett å lese I mine sko
Stikkord: annerledes
Å være annerledes
Hjernen min er, om jeg har Asperger, litt annerledes enn hjernen til de vi kaller nevrotypiske. De nevrotypiske er de såkalt normale. For meg er det rart at det er normalt med hvite løgner, innpakning av sannheten og å glemme ordlyden i setninger. Jeg blir noen ganger frustrert når noen ikke husker like godt som… Fortsett å lese Å være annerledes
Det finnes gule tomater!
Da jeg var 14 så jeg filmen "Stekte, grønne tomater". Jeg har aldri sett grønne tomater. Bare røde, som blir til ketchup. Come on! Men i går leste jeg om gule tomater i taco. Man skulle bruke seks gule tomater i en taco-oppskrift fra butikken Kitch´n. (Jeg satt og leste reklame.) Noe i meg, tenkte… Fortsett å lese Det finnes gule tomater!
Hvis jeg var dum
Noen ganger kunne jeg ønske jeg var dum. Jeg kunne ønske jeg ikke skjønte at jeg ikke var populær i klassen, jeg skulle ønske jeg ikke skjønte at jeg var annerledes enn de andre og at jeg ikke trengte å kjøpe like sko som andre for å ligne mer. Jeg kunne ønske skopengene stod på… Fortsett å lese Hvis jeg var dum
Å lære seg det som ikke kommer naturlig
Mens de andre i klassen på videregående lekte seg med "How do you do" og "How are you,"satt jeg helt stille. Jeg kommer aldri til å lære meg når man skal svare med de samme ordene og når man skal svare på det man faktisk blir spurt om. Jeg sliter også med AM og PM.… Fortsett å lese Å lære seg det som ikke kommer naturlig
Endelig fredag – er det ikke?
Det er ingen i hele verden som egentlig kan si at mine følelser er feil, uten å vite hva jeg føler inni meg, men de kan synes at de er litt sneversynte. Jeg ser meg og mitt og hvem som skal omgås meg. De som skal omgås meg, må også følge bestemte rutiner for å ikke… Fortsett å lese Endelig fredag – er det ikke?
Individualisten – meg, meg og meg
Jeg fikk i 2008 av en anoreksispesialist høre at jeg var en ekstremt privat person. Jeg trengte å få komme meg inn i min egen hule. Jeg leste i Glassklokken av Sylvia Plath og annen depressiv litteratur. Ironisk nok, samtidig som jeg trengte min egen hule i følge han, trengte jeg fotfølge 24 timer i døgnet. Han… Fortsett å lese Individualisten – meg, meg og meg
Skal jeg sterilisere meg?
Jeg snakker ikke om sterilt utstyr for å holde meg ren, men om sterilisering med alt det innebærer. Et fysiologisk inngrep i kroppen min som gjør at jeg aldri kan få barn, selv ikke om noen voldtar meg. Jeg kommer nok ikke til å ha noe forhold av den art frivillig eller selvmotivert, men hva… Fortsett å lese Skal jeg sterilisere meg?
Klassekamerater i klamme – om å ikke finne plassen sin i samfunnet
Jeg setter klassekamerater i klamme/anførselstegn, slik: "Klassekamerater". Mine klarte seg fint på ungdomsskolen. Hadde de vondt i hodet sa de fra til læreren, eller klarte helt på egenhånd å vurdere når det var riktig å gå hjem. Det kunne ikke jeg! De hadde en annen plass i klasserommet enn meg. Vi var ikke på bølgelengde. De samarbeidet… Fortsett å lese Klassekamerater i klamme – om å ikke finne plassen sin i samfunnet
Uansett meg, selvskadende og feil i fremmede øyne
Uansett hvor mye omgivelsene mine forsøker å endre meg eller forme meg, forblir jeg den samme inni meg. Jeg kan ikke være frisk og rask. Jeg trenger å skade meg. Jeg er fra "en annen planet". Nettopp derfor er jeg så redd inni menneskekroppen min, bestandig. Jeg slanker den bort gjennom anoreksi og prøver å… Fortsett å lese Uansett meg, selvskadende og feil i fremmede øyne
