Jeg har levd meg gjennom en bok, etter av å ha kommet over en artikkel om fine, fine Lina, trykket med solide permer med bokomslag. Den heter "Konsten att fejka arabiska: En berättelse om autism." Forfatteren er Lina Liman, og boka er på morsmålet hennes; svensk skriftspråk. Lina er nemlig akkurat som meg: Muntlig er andrespråket.… Fortsett å lese Hun er en annen, og beretter i bok om seg selv
Stikkord: leve
Jeg vet at jeg må leve, jeg er bare så himla dårlig på det
I dag fyller onkelen min 97 år. Jeg skjønner at det er et uendelig stort tall. Jeg skjønner også at med min livsstil og mitt sykdomsbilde, blir jeg neppe så gammel. Men jeg vet også at noen regner med meg i noen år til. Ikke i 64 år til, men kanskje to, fem eller ti… Fortsett å lese Jeg vet at jeg må leve, jeg er bare så himla dårlig på det
Å strekke seg
Jeg har lange armer og rekker kanskje opp hvis jeg står på tærne Dette skrev jeg i dag, fordi jeg prøver. Jeg prøver å leve et så normalt liv som mulig, strekker meg, innenfor rammene av tvangspsykiatri, psykisk helsestatus og autismespektertilstanden Asperger syndrom. Jeg er et menneske, selv om jeg behandles annerledes enn en gjennomsnittlig… Fortsett å lese Å strekke seg
Fri som en (fengsels)fugl
Flakse med fjøra. Stikke huet ut av buret. Være burugle på flukt. I et tre. Det er evig det. Når man er på autismespekteret, trenger man ofte rammer i tilværelsen sin, men ligger rammene der kan man også føle på friheten bare ikke alt kommer på en gang, Jeg nyter frihet i små porsjoner, som… Fortsett å lese Fri som en (fengsels)fugl
Dømmekraft og annen styrke
Det er vanskelig å stole på magefølelsen når man sitter sammen med mange mennesker som mener det motsatte av deg, som når man sitter på "feil" side av bordet i kontrollkomnisjonssaker; pasientsiden. Jeg har gjort det i ti-elleve år. Da er de andres stemme så mye mektigere enn min egen, og de følger magefølelsen når… Fortsett å lese Dømmekraft og annen styrke
Jeg gikk en tur på stien
En sjelden gang, har jeg lyst til å gå ut. Ut i det fri. Ut i verden. Ut av meg selv. Og så går jeg før jeg blir tilbakeholdt av personalet. Men denne dagen skulle vi gå sammen. Jeg og personalet. Riktig nok bare på sykehusområdet, men likevel fullt og helt på vei og sti.… Fortsett å lese Jeg gikk en tur på stien
Verden og Asperger syndrom
Det er to verdener. Det er en verden som finnes. Den verden du lever i og jeg opptrer i, på dine premisser. En verden der jeg hver dag står opp om morgen, følger behandlingen og fungerer etter beste evne. I denne verden er det rett og galt, svart og hvitt og nyanser i fargene som… Fortsett å lese Verden og Asperger syndrom
Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Noen med Anoreksi overtrener. Jeg har vært for lat til å dra treningen for langt. Jeg har ikke klart det. Jeg har ikke hatt kreftene til det. Når jeg har løpt, har det vært for å komme unna noen. Komme meg vekk. Rømme fra hele sykehussystemet, livet, meg selv. Men som alle vet, to sykepleiere er sterkere… Fortsett å lese Om å løpe, men ikke maraton. Eller litt kanskje.
Håpet er lysegrønt
Vi har hørt det før. Denne grønne fargen vi setter på håpet og kutter purreløk og legger på pizzaen eller koker ei suppe. Likevel handler det om noe så mye større. Håpet, som kanskje kommer fra en liten spire, er stort. Også for meg. Jeg håper hver dag at dagen skal gå rett for seg,… Fortsett å lese Håpet er lysegrønt
#33
Jeg har bursdag. Hipp hurra og ballonger og kaker og mange gjester? Eller kanskje ikke. Kanskje er det mer det at jeg har levd enda et år mot min vilje. Kanskje er det det som holder feiringen tilbake. Eller kanskje er det det at jeg ikke tåler så mange inntrykk, at jeg blir redd når… Fortsett å lese #33