Hverdag

Kongen på haugen

I dag kommer "jeg"- eller innlegget mitt da - sammen med admiralen sjøl. En sommerfugl on the top of the world. Har det som plommen i egget, ville man kanskje sagt. Om det var en hønsefugl i stedet, hehe. Eller, jeg vet ikke. For hva kom først, høna eller egget. Innlegget fortsetter under bildet. Det… Fortsett å lese Kongen på haugen

Hverdag

Gutten med lykten

Eller er dette kanskje fyrlykten? Viser meg vei. Gjennom hagen, ut i solen, ut i verden, et verdensrom. Jeg innreder med støvler og stumtjener. En som går, en som står. Jeg har det på mange måter ok, når hodet mitt får leve sånn fritt. Leke med ordene. Lage seg egne bilder og formulere dem i… Fortsett å lese Gutten med lykten

asperger syndrom · Hverdag

Petter og Mauren

Peter og Ulven er en bibelfortelling mange av oss har lært litt av. Faren med å rope ulv ulv. Da jeg var ute med kameraet den 13. august i år, og så denne Petter edderkopp, lagde jeg en variant i hodet mitt, med den ekstra P. I stedet for ulv, var det en maur. Innlegget… Fortsett å lese Petter og Mauren

bloggutfordring · foto

Gule, kule, lyse, vide verda og vingespenn

Wordless Wednesday / ordløs onsdag #227. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

Hverdag · skriving · sosialt

På tå hev

Fra nynorskordboka: på tå hev for nokon: ta ekstra omsyn til; varte opp; krype for, smiske for; òg: skjerpa, vaken Jeg sitter og skriver, og leser, og jobber med meg selv og med språket og det kreative og det presise. Jeg må altså balansere, og sjonglere. Jeg må være årvåken og på pass. Jeg må… Fortsett å lese På tå hev

Hverdag

David og Goliat (eller jeg hanging in here)

Noen ganger er jeg som en skjør sommerfugl. Jeg kan være fargerik og vakker, likevel følsom og skjør og kan lett både fryse og bli spist opp, av større krefter. Jeg kan bale med tanker og følelser. Som om jeg har tusen sommerfugler i magen, men bare er en eneste en selv. Og da blir… Fortsett å lese David og Goliat (eller jeg hanging in here)

tilleggsvansker

Vil gjøre flue fortred

Jeg, som ikke vil gjøre en flue fortred. Egentlig. (Innlegget fortsetter under bildet.) Jeg kan likevel føle en trang til akkurat det. Riktig nok ikke mot fluer, men mot mennesker. Og det er jo verre. Sånn objektivt sett. Selv om menneskene jeg snakker stygt til eller slår mot, overlever mens kanskje en flue ville blitt… Fortsett å lese Vil gjøre flue fortred

bokanmeldse

Ei bok å lese, ny historie å skrive

Eg har lese ei barnebok med ni prosaforteljingar i. Boka heiter Innbrotstjuven (Samlaget 2004). Eg tok fatt på ho for å få inspirasjon til å skrive for barn – eg ønskte å få ei kjensle av korleis ein kan skrive for dei yngste menneska våre. Spoiler: Eg fekk ei god kjensle, ho sette seg i… Fortsett å lese Ei bok å lese, ny historie å skrive

Hverdag · tilleggsvansker

Stål i ben og armer

Noen ganger kjenner jeg meg svak, kraftløs, meningsløs. Hva gjør jeg her, har jeg noe å si? Og så, kan jeg oppleve at ingen oppfatter hva jeg sier. Jeg kan gjenta meg og gjenta meg, og jeg får ikke svar. Jeg kan gi en beskjed, uten å få et nikk engang. Og jeg kan oppleve… Fortsett å lese Stål i ben og armer

sosialt

Kunsten å elske

Noen ganger er jeg kjempeglad - i noe eller noen. Men jeg er ikke så god på kjærligheten, likevel. Jeg kan jo kalle meg bokelsker, men jeg vet jo at folk flest setter annen kjærlighet høyere. Gjerne mellom to mennesker, en romantisk relasjon. Eller i de viktigste familiebåndene. Mor og barn, far og barn, barn… Fortsett å lese Kunsten å elske